Arekilen Naturreservat

Info

Arekilen naturreservat (0,429 km2) ble fredet i 1976 og er et rikt våtmarksområde på Kirkøy i Hvaler kommune.

Historie

Arekilen naturreservat (0,429 km2) ble fredet i 1976 og er et rikt våtmarksområde på Kirkøy i Hvaler kommune. Selv om bergrunnen er granitt, er vegetasjonen preget av marine sedimenter fra slutten av siste istid, som gjør underlaget kalkrikt. Flere truete plantearter på norsk rødliste har forsvunnet i årenes løp på grunn av gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser blant annet de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet (20-30 cm dypt) og takrørfeltene gir rom for et yrende fugleliv. Tidligere fantes både fettblad, knottblomst og blodmarihånd i Arekilen, men disse er nå forsvunnet. Orkideen myrflangre finnes fortsatt.

Historie
For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivået og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble blant annet brukt til taktekking (derav navnet). På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var malaria et stort problem på Kirkøy. I kombinasjon med behov for mer jordbruksland gjorde dette at Arekilen ble forsøkt tørrlagt ved å pumpe ut vann av tjernet med en arkimedesskrue. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev arkimedesskruen ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen, slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt. Arkimedesskruen ble i 1985 restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. Malariamyggen er fortsatt i området, men bærer ikke lenger sykdommen.