Autismeperspektiver ved Tom Roland

Info

Egenerfaringer om hva som kan foregå av tankeprosesser og sanseopplevelser i et menneske som har en autismediagnose med mutistiske trekk.

Historie

1987-

Framtidsmøte

Et møte en mørk vinterkveld viste seg få virkninger som gikk langt utover våre tidligere erfaringer. Dette møte, da vi gikk på mørke våte veger, ville sette i gang prosesser som førte oss inn i en ny verden, en verden vi skapte gjennom stillhet og skaperevne.

Den ene av oss var nesten uten ord med mange diagnoser satt av leger som bare så ytre, mens den andre levde et liv med familie.

Hva var det da som førte oss sammen, slik at vi kunne utvikle vårt sprog?

Vi nedtonet den ytre rollen som man til vanlig presenterer seg med i samfunnet slik at bakenforliggende krefter kunne komme til. Dermed var der også som om vi fikk assistanse fra noe oversanselig slik at vi i samråd med høgere krefter kunne lage bro over de grunnleggende forskjellene mellom oss, både i livet og væremåte framover.

På denne måten kunne vi utvikle en sprogform som lå utover det vanlige muntlige sprog der den nesten stumme og den talende kunne gjøre seg forstått uten ord, ved at vi skapte en verden innenfra. Det ble en gyllen, ren verden.

Tom Roland Ekeberg



Samarbeid over grenser

Hvorfor nådde ordene mine inn til hans den gangen så lukkede sinn?

Hva inspirerte meg til å våge veien uten spor for å se om kommunikasjon var mulig?

Hvor fikk jeg dette motet fra, og den enorme tillit?

Hvordan ble den veien skapt som førte til at han responderte, og at han viste seg å ha et rikt indre språk der den ytre masken virket ugjennomtrengelig og taus?

Diagnosen var innen autismespekteret samt preget av mutisme og tvang

Han startet sin skrittvise ferd gjennom den porten han så åpnet seg.

Han kalte meg sin dør, treet, stjernen…..kallenavnene var mange. Jeg kalte ham blant annet sin stjernebror da jeg opplevde at den gryende kontakten oppsto langt uti universet, fjernt fra den norske hverdag.

Telepatien oppsto, billedspråk utviklet seg og vår lysende reise var i gang.

Etter 13 år ble vi enige om at historien burde deles med flere. Han hadde stort behov for å gi gjensvar til de som hadde mistolket ham og aldri fått noen kontakt.

Hun ville vise at ved å lage stille rom i eget hjerte kunne det utvikles en evne til å lytte seg inn i hva som levde i den annen. Dette virket begge veier. Aldri hadde jeg fått mulighet til å skape mitt eget poetiske språk for aldri hadde jeg opplevd en som kunne ta det til seg slik han gjorde. Vi stimulerte hverandre til kreative kommunikasjonsformer

Aase Catarina Wahl