Beitebruk i utmark, Troms

Info

Utmarksbeitene i Troms er av unik kvalitet og en viktig ressurs! Fylkesmannen i Troms jobber for økt bruk av disse gjennom prosjektet "Beitebruk i utmark".

Historie

Du blir hva du spiser – eller rettere sagt hva maten din spiser. Kvalitet på eksempelvis lammekjøtt påvirkes i stor grad av hva lammet har spist. I Troms ligger det, tross marginale forhold for landbruksproduksjon generelt, godt til rette for grovfôrbaserte produksjoner som melk- og kjøttproduksjon på sau og storfe. Det er den korte og kjølige vekstsesongen med lys 24 timer i døgnet gir unike vekstforhold til naturens grøder i nord. I sær er det store områder med fantastisk kvalitet på utmarksbeitene, noe som blant annet gir de gode resultatene på lammekjøtt fra nord.

Utmarksbeitene representerer en viktig ressurs for landbruket i landsdelen, en næring som bidrar med en betydelig sysselsetting i hele Troms, i tillegg til å utføre en av verdens viktigste oppgaver: Å produsere mat! Hvordan legger man til rette for en fremtidsrettet, moderne beitenæring samtidig som andre interesser som fritid, turisme, rovdyr og annet ivaretas på en god måte?

Fylkesmannen i Troms retter fokus på dette gjennom prosjektet «Beitebruk i utmark». Økt og målrettet aktivitet i fylkets mange beitelag, kompetanseheving innen tema dyrevelferd i utmark og etablering av beitearealplaner i det kommunale planverktøy er stikkord de kommende tre år.

Vår oppgave

Styrke beitebruken og saueholdet i Troms gjennom etablering av beitearealplaner i kommunale planverk, mer robuste beite/sankelag, samt utvikle og gjennomføre et kompetanseprogram om dyrevelferd, driftsledelse og ressursutnyttelse.

Produkter

Prosjektet er delt inn i tre arbeidsområder, med hver sin arbeidsgruppe.

Etablering av beitearealplaner i kommunalt planverk:
Beitebruksnæringa er Norges største utmarksnæring, nest etter skogbruket. Men beitebruken er ikke alltid fokusert eller forvaltet i tråd med dette. Beitearealplanen skal være et verktøy for kommunene for å kunne prioritere rett i forhold til andre interesser i landbruket. Beitekvalitet vil være en viktig faktor. Formålet med en slik plan er å kartfeste verdifulle beiteområder i utmark, bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring.

Kompetanseprogram rettet mot dyrevelferd, driftsledelse og bruk av utmarka:
Gårdbrukere som skal drifte en landbrukseiendom, trenger kompetanse i økonomi og driftsledelse. Yrkesutøvelsen omfatter m.a. planlegging, analyse, økonomistyring, samt kunnskap om bruk av tilgjengelige ressurser. Dyrevelferd i form av omsorg har alltid vært viktig i norsk husdyrhold. Vi har vært opptatt av og har hatt mulighet til å sørge for god dyrehelse og godt stell av dyra. Etter hvert som ny fagkunnskap er kommet til, har imidlertid forståelsen av hva god dyrevelferd er endret seg: velferdsbegrepet innebærer mer enn stell og helse

Økt oppslutning om, og større aktivitet i beitelagene:
Beitelagene sin plass i Tromslandbruket er viktig, og er på mange måter limet for saubrukene i bygdene. Mange lag fungerer godt med stor og kreativ aktivitet, andre har noe og vinne på mer aktivitet. Omtrent 90 % av sauebrukene i Troms og Finnmark er medlemmer i et beitelag. Beitelagene har som hovedoppgave å organisere beitebruken slik at beitene blir best mulig utnyttet, samt å samordne og effektivisere tilsynet med dyrene for å hindre tap på beite. Det gis årlig tilskudd til dyr på beite gjennom ordningen Organisert beitebruk, som er den del av Regionalt miljøprogram hos Fylkesmannen.