Bevar Bondilia

Info

Ikke riv Bondilia!

Historie

"Bondilia" er en gammel husmannsplass ved Bondivannet i Asker. Våningshuset stammer fra midten av 1700-tallet, og er dermed en av de eldste trebygningene som fortsatt står i kommunen; oppført som verneverdig i fylkesplanen. Ned gjennom århundrene har den og stallen over tunet også tjent som som bolig og redskapslager i forbindelse med isblokk-eksporten fra vannet, og som festlokale i helgene.

Ved siden av å være en del av bygdehistorien på feltene jordbruk, industri og sosiologi, fikk stedet også kunsthistorisk betydning fra begynnelsen av forrige århundre. Da kjøpte Andreas Singdahlsen, en av malerne i kretsen Valstad, Hulda og Arne Garborg, Boyer, Wentzel, Thaulow osv., husmannsplassen, og bygget ut våningshuset med flere værelser og atelier. Ekteparet Singdahlsen var vennekjære og gjestfrie, og gjorde Bondilia til et festlig samlingspunkt for kunstnere. Ved deres død var stedet testamentert til Bildende Kunstneres Styre, for at kunstnertradisjonen skulle holdes i hevd.

Den landskjente billedhuggeren Dyre Vaa flyttet inn i Bondilia i 1954, og bygget stallen om til billedhuggeratelier, hvor han skapte flere av sine betydeligste verker. Bondilia var i denne tiden også bolig for eldstesønnen og maleren Tor Vaa, og for ynstesønnen Johan Vaa, som siden ble utøvende kunstner i Telemark.

I 1960 gikk boretten over til maleren Herman bendixen, som dannet et kraftsentrum for malerkunst i Asker. Han kom etterhvert til å spille en viktig rolle i kunstlivet på riksbasis; både gjennom kunstpolitisk virksomhet, gjennom monumental utsmykning mange steder i landet og gjennom de etterhvert landskjente kunstnerne som er utdannet ved malerskolen han var med på å stifte i Asker. Fru Signe Bendixen arbeidet gjennom 60- og 70-årene som smykkekunstner, og hadde i tillegg fra sene 60-tall og frem til sene 80-tall betydelig suksess som tekstil-, kles- og skinnvarekunstner. Dora Bendixen, datter av ekteparet, har fra midt på 70-tallet hatt atelieret i Bondilia som base for sin mangfoldige virksomhet som keramiker, billedhugger og maler. Verkene hennes er privat, kommunalt og statlig innkjøpt og plassert flere steder i Norge såvel som utenlands.

Denne kulturhistoriske kilden, denne kulturelle yngleplassen må bevares!