Blindern Campus

Universitetet i Oslo ligger flere steder, men det største området er Blindern. Her ligger administrasjonsbygget, Mat-Nat, HF bygget og flere andre bygg i et arkitektonisk hele. Det er et flott anlagt område, med vakre friarealer. På plassen foran Frederikke-bygget er Arnold Haukelands ikoniske statue "Air." Mange spennende arrangementer rundt om på campus, også i biblioteket, Georg Sverdrups hus. Det har etterhvert kommet noen gode kaffesteder og spisesteder, blant annet en ramenrestaurant.

I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden? Ønsket om et eget universitet hadde vært fremsatt fra Norge ved en rekke anledninger før 1800-tallet – første gang i 1661. Det var et av de viktigste norske særkravene overfor regjeringen i Danmark-Norge frem mot 1814. Universitetsbygningene i Karl Johans gate ble først påbegynt i 1841 og stod ferdig i 1851. I mellomtiden hadde ulike bygg i byen fungert som campus. Håndkolorert litografi etter Joachim Frich, 1854. Diskriminering av nordmenn Universitetseksamen ble gjennom 1600- og 1700-tallet obligatorisk for å få en prestestilling eller et juridisk embete. Fra Norge ble det klaget over at sentraliseringen av universitetsutdannelsen til København var en diskriminering av norske familier i forhold til danske. Den hindret nordmenn i å gjøre karriere i statens tjeneste. Ønsket likestilling med Danmark Etter hvert ble universitetskravet koblet sammen med almene klager over at Norge ble forsømt av regjeringen i København, og at Norge ble styrt av danske embetsmenn  som var ukjent med lokalforholdene i landet. Universitetskravet gled på denne måten over i krav om likebehandling med Danmark. I 1772 og 1794 ble det gjort forsøk på å få til et universitet i Norge, men planene ble avslått av regjeringen under henvisning til offentlig pengemangel. Forsøk på å få til privat finansiering av et norsk universitet mislyktes. Universitet som nasjonal kampsak Universitetskravet ble tatt opp av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, stiftet i 1809. Det ble til en av hovedsakene i selskapets arbeid. Nicolai Wergeland vant en pris utlovet av selskapet for avhandlingen Mnemosyne, om et norsk universitet. Den inneholdt de skarpeste uttrykk for misnøye med tilsidesettelsen av Norge som noen gang hadde vært publisert. Krisetiden etter 1807 hadde styrket misnøyen i Norge med det danske styret, og for Selskabet for Norges Vel ble universitetssaken et middel til å vise handlekraft for å gjennomføre en nasjonal sak som hadde stor oppslutning. Med grev Herman Wedel-Jarlsberg som hovedmann ble det satt i gang en kampanje for universitetssaken i 1811. Innsamlingsaksjon og «folkeavstemning» Uten å vente på klarsignal fra kongen startet Selskabet for Norges Vel en landsomfattende innsamlingsaksjon for et norsk universitet våren 1811. Innsamlingen fungerte også som en uoffisiell folkeavstemning. For å vise at nordmennene stod samlet om kravet, ble det mobilisert støtte fra alle lag av befolkningen. Innsamlingen var en stor suksess. Rundt 4000 bidragsytere tegnet seg for engangsbeløp eller årlige bidrag. Det kom inn nesten 1 million riksdaler, over 1,5 milliarder kroner i dagens verdi. Selv med synkende pengeverdi var dette et større beløp enn fra noen tidligere frivillig innsamling. Det meste kom fra velstående kjøpmenn på Østlandet som hadde tjent gode penger på trelasteksport under «lisensfarten». Kongen bøyer seg for folkekravet fra Norge Kong Frederik 6. var motstander av et norsk universitet, som han mente kunne bli et sentrum for norsk separatisme og true helstaten Danmark-Norges fremtid. Han hadde derfor instruert visestattholderen Fredrik av Hessen om å motarbeide det.

Universitet har rykte på seg for å stikke kjepper i hjulene til egne studenter. Og det er akkurat det de gjør. Jeg har venner som har opplevd at ledelsen har gått gjennom allerede godkjente obliger for å prøve å finne noe feil, og så har de bestemt at obliger ikke skal bli regnet som godkjent likevel fordi de ikke var skrevet på foretrukket måte. Jeg har venner som har opplevd å ikke bli ferdig med graden fordi eksamener kræsjer. Og jeg opplever nå selv å ikke få graden min likevel fordi jeg ikke har nok oppmøte i ett av fagene dette skulle vært mitt siste semester. Dette universitetet dreper all læringsglede. Jeg anbefaler å søke deg inn på et annet universitet. Eventuelt å lære det du ønsker å lære på egenhånd, og så få dokumentasjon på det du kan på en annen måte enn ved å gå på uio.

Jeg bestod ikke matematikken, men jeg lærte at Aristoteles betyr mye for meg. Dessuten trengte jeg studielånet siden jeg tjente for lite på Sportsforlaget AS. Med hilsen UIO Erlend Bakken

Fint sted å fjerne uønsket tagging.

Dette er ikke bare et universitet, men en liten by.. i en Norsk sammenheng. Her er det bibliotek, cafeer, restauranter, dagligvarebutikk, akademika hvor du får kjøpt studiebøker og det som er relevant, og mye mer.

Utrolig fint sted! Under min tid her har jeg lært mye. Har tross alt blitt en norsk spesialist i radiologi, overlege og professor emeritus. Her finner du det beste universitet i landet. Anbefales på det beste!

Jeg kjenner kun deler så kan ikke gi mer enn 4 stjerner.

Kjempe stor og fint sted som innbyr til studier