Dynnasteinen

Historie

Dynnasteinen er en runestein fra gården Dynna i Gran kommune. Den regnes for å være et av Norges tidligste kristne minnesmerker og Norges første billedmonument. Steinen er av ringerikssandstein. Den er om lag tre meter høy og har bibelske motiver som er datert til om lag 1050 (ringeriksstil). Motivene på steinens forside forestiller Betlehemsstjernen, de tre vise menn, Jesusbarnet og gaveoverrekkelsen i stallen.RuneinnskriftenRuneinskriften på den ene siden av steinen er i yngre futhark:× kunuur × kirþi × bru × þririks tutir × iftir osriþi × tutur × sina × su uas mar hanarst × o haþalanti Dette er tolket slik:Gunnvôr gerði brú, Þrýðríks dóttir, eptir Ástríði, dóttur sína. Sú var mær hônnurst á Haðalandi Som kan oversettes:Gunvor Thiriksdatter gjorde bru etter Astrid, dotter si. Hun var den hendigste møy på HadelandSteinenSteinen er av rød sandstein, av en type som er typisk for Ringerike. Den er i dag 282 cm høy og 54 cm bred nederst. Den smalner imidlertid mot toppen hvor den bare er 16 cm bred. Helt i toppen går den ut igjen i bredden. Den er brutt i toppen, slik at den tydeligvis har vært noe høyere. Den er ca. 18 cm tykk.HistorieSteinen omtales i 1643 i Monumenta Danica av den danske antikvaren Ole Worm. I 1797 og 1810 lot en prost ved navn Haslef utføre en tegning av steinen, og i 1802 ble den undersøkt av antikvar Martin Friedrich Arendt. Han var den første som ga en tilnærmet korrekt tolkning av runeinskriften. På begynnelsen av 1800-tallet ble gården Dynna malt av Peter Andreas Brandt. Bildet viser to store gravhauger, og på toppen av den ene står Dynnasteinen med sin karakteristiske bøyde topp.