Fredriksvern

Historie

Fredriksvern er Norges første hovedstasjon for marinen i Stavern i Vestfold, påbegynt i 1750 og oppkalt etter kong Frederik V. Opprinnelig navn var Fredriksvern Verft (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)). Stasjonen hadde omfattende festningsverk, voller, vollgraver og mange bygninger. Det meste stod ferdig i 1758. Utenfor vollene ble Norges første garnisonskirke (1756) bygd. Den er et særpreget bygg i rokokko. Det ble også anlagt kirkegård og bygd boliger.Deler av murene og vollene på Staverns Fort ble fjernet og andre fornyet i anleggsperioden slik at det gamle fortet ble en del av Fredriksvern Verft. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen (1751), vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset.HistorieFra 1814 var Fredriksvern Verft også hovedbase for den norske orlogsflåten. I 1817 ble underoffisersutdannelsen Sjømilitære Korps opprettet, bygget på det Kanon Compagnie og Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750.Fredriksvern Verft var marinenes hovedstasjon frem til 1864 da Sjøkadettinstituttet ble overført til Karljohansvern i Horten. Fredriksvern Verft ble nedlagt i 1896 som en følge av Stortingets beslutning om å gjøre verftet om til øvingsplass for Krigsskolen. Verftet har senere huset Luftvernregimentet (senere Luftforsvarets skolesenter Stavern). Den siste militæravdelingen flyttet fra Fredriksvern i 2002.