Ragnhild Hagen tar deg med inn i Henrik Ibsens verden og til dikterens litterære fotefar i Midt-Telemark.
Dikteren Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828 av foreldre Marichen (født Altenburg) og Knud Ibsen. Henrik Ibsen opplevde i de første leveår det herskapelige liv i Altenburg-gården. Men farens feilslåtte investeringer og fallitt førte til at familien i 1835 måtte flytte til gården Venstøp hvor dramatikeren vokste opp. Selv om det var en god gård, ble det sosiale fall sviende for den velansette familien med bånd til slektene, Paus, Cappelen, Blom og Plesner. Familieforbindelser i Telemark førte Ibsen alt som 13 åring på reiser langs ferdsels-åren på Norsjø, forbi Ulefoss, opp igjennom bygdene og til Dalen.
Hvor er historiene til Peer Gynt hentet fra? Hvem inspirerte dikterens fantasi og innlevelses-evne? Kan Ibsen ut fra familiens erfaringer ha fått ideer i sin diktning til begrepene om fallitt – velstand, ekte – uekte, mot til å våge og ikke som Bøygen, gå utenom? Med god hukommelse skriver Ibsen om egne barndomsopplevelser da han som fireåring satt i kirkens tårnglugge i barnepikens betryggende armer og kikket ned på alle hustak og hattepuller og på ”den brune hesten vår ved stalldøra,” inntil mor Marichen desperat ropte barnepiken ned.
Med en tårnglugges perspektiv har dikteren med fortellertradisjoner fra familie og slekt i ryggen og ved selvsyn levd seg inn i industrieventyret på Ulefoss, gruvedrift, sagbruk og jernverk, fra smier og fosser. I sin diktning har Henrik Ibsen formidlet fritt rollefigurer, hendelser og steder fra bygdene i Telemark. I minnet har dikteren båret et ord, en setning, et landskap og miljø fra det sammensatte industrisamfunnet midt i bondebygda og til Peer Gynt. Resultatet ble et flerkulturelt og allerede i den tiden, et fargerikt felleskap.
Ragnhild Hagen tar deg med inn i Henrik Ibsens verden og til dikterens litterære fotefar i Midt-Telemark. Her finner du linjer fra lokalhistoriske fakta og familiebånd til myter og fortellinger som kan ha vært kilder til dikterens enestående formidling av menneskeskjebner.
Boken er rikt illustrert med malerier, tegninger, nye og gamle bilder, slektstavle og kart. Lite kjent er unike bilder fra August Cappelens skildringer fra det gamle Ulefoss.
Forfatter Ragnhild Hagen er født og oppvokst på Ytterbø, Helgen i Nome.
Hun er kjent for historiske artikler, hefter og allsidig kulturarbeid.
For norskamerikansk kulturutveksling er hun innstiftet i The Scandinavian American Hall of Fame in Minot 2005.
Hun ble tildelt Kongens fortjeneste-medalje i gull i 2005 og har mottatt Nomes kulturpris i 2014.
Ragnhild Hagen har fulgt studier i emner innen historie, litteratur og journalistikk.
Hun tok eksamen i informasjons-kunnskap med boken “Telemarks distriktshøgskole, plassering, innhold og målsetting.”
Hun har vært aktiv i foreninger og historielag, startet Minots venner og Ulefos Hovedgaards venner.
Hun har provosert i samfunnsdebatter, tatt initiativ og gjennomført kultur-prosjekter i Nome kommune som minnetavle i jern over Henrik Ibsens forfedre på Romnes.
Ragnhild Hagen har vært omviser i 25 år på Ulefos Hovedgaard.
Ragnhild Hagen viser Ibsens fotefar i Midt-Telemark, steder og mennesker en finner igjen i Per Gynt
Legg til dette kortet på nettstedet ditt;
Vi bruker informasjonskapsler og annen sporingsteknologi for å forbedre din nettleseropplevelse på nettstedet vårt, for å vise deg personlig innhold og målrettede annonser, for å analysere nettstrafikken vår og for å forstå hvor våre besøkende kommer fra. Personvernregler
