Kanonhallen Oslo / Kanon Bistro

Info

Industrilokaler fra krigens dager - i dag et levende kulturhus til events, konserter, studio, konferanser og selskaper for inntil 720 pers.

Historie

I Mai 2015 overtok Elvebredden Catering Kanonhallen, og har siden den gang oppgradert lokalene til å bli et unikt utleielokale med alle fasiliteter. Kapasitet på 800 personer.

Kanonhallen var den tyske okkupasjonsmaktens hovedverksted for produksjon og vedlikehold av artilleri og tyngre våpen, under 2. Verdenskrig. Kanonhallen ble fredet av Riksantikvaren i 2002, og i 2004 ble Kanonhallen kjøpt av Selvaag.

I 1941 ble Norema-området rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og det ble satt i gang bygging av flere bygninger, deriblant Kanonhallen som under krigen ble hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og tyngre våpen, som store kanonløp. Kanonhallen ble tegnet av tyske arkitekter i Berlin og bygd av sovjetiske krigsfanger, som arbeidet under svært vanskelige kår. I tilknytning til Kanonhallen hadde tyskerne en fangeleir med russiske krigsfanger, voktet av bevæpnede tyske soldater. Informanter har fortalt at skolebarn kastet matpakker over gjerdet til de radmagre fangene, når de tyske soldatene ikke så dem. Som takk lagde fangene gaver av metall, som for eksempel sigarettskrin, til barna. De sovjetiske krigsfangene jobbet også ofte ute for å montere landminer. Dette var farlig arbeid som førte til flere dødsfall.
​
Rett etter krigen ble Kanonhallen overtatt av Hærens Våpentekniske korps, som fortsatte produksjon og reparasjon av ammunisjon. Kanonhallen ble også brukt som skole for artilleribefaler. Fra 1970 var leiren brukt av Hærens forsyningskommando (HFK), som frem til slutten av 1990-årene drev laboratorier og tekstil- og næringsmiddelavdeling her. I 1996 vedtok Stortinget at HFK skulle flyttes til Kolsås. Kanonhallen ble fredet i 2002 og ble i 2004 solgt til Selvaag, som i dag drifter bygget som Kulturhus og utleielokalet.
Kanonhallen representerer en viktig del av norsk okkupasjonshistorie, og er ett av svært få bevarte verkstedmiljøer fra den 2. Verdenskrig.

Navnet Løren kommer fra Leeyrin, som er sammensatt av leire og vin. Det er også et gårdsnavn, først nevnt på 1200-tallet. Løren gård var en av storgårdene i østre del av Aker len. Andre gårder i området var Sinsen, Økern, Frydenberg, Refstad og Hasle.
Fram til 1900 utviklet Løren seg med utbygging av boliger og industri. Bydelen tilhørte på denne tiden Aker Bydel, og var ikke en del av Oslo.
Prosjektilfabrikken Norma var en sentral brikke i industriområdet, og Norma var på sin tid en av de største foretakene som ble etablert. Fabrikken ble grunnlagt i 1912 og var oppkalt etter Vincenzo Bellinis opera Norma fra 1831 – fordi en av fabrikkens grunnleggere var operaentusiast. Fabrikken produserte alle slags mantlede geværprosjektiler og ladd ammunisjon, og hadde kontrakt med Forsvaret fra 1916.