Kiær Mykleby

Info

Kiær Mykleby er en landbrukseiendom i Stor-Elvdal kommune, i Hedmark. Her forvalter vi skog, utmark, jord og vannressurser. Vårt overordnede fokus er å nytte kretsløpsressursene på eiendommen på en bærekraftig måte.

Historie

Historie
Kretsløpsressurser har vært høstet fra denne eiendommen i hundrevis av år, i form av jordas avlinger nede i dalen, beite til husdyr i skog og fjell, samt høsting av tømmer, vilt og fisk. Selv i de mest utilgjengelige områdene finner man den dag i dag stubber etter plukkhogster, gamle kjerreveier, og rester av tømmerkoiene de hardtarbeidende skogskarene søkte ly i vinteren igjennom. Kullmiler og fangstgroper forteller også sine historier om menneskene som levde av og med naturen i dette området lenge før vår tid.

Skogbruk
Produksjon av trevirke er fortsatt et av gårdens viktigste områder, og avvirkningen følger gjeldende miljøstandard. Størstedelen av volumet som produseres er gran, men det er også noe furu, og litt lauv. Bestandsskogbruket, som innebærer hogst av flater, fulgt av markberedning og planting, fungerer godt i dette områdets jordsmonn og klima. Det benyttes også småflater og lukkede hogster der dette er mest egnet. Hogstflatene plantes normalt 1-5 år etter hogst, og ungskogen kommer opp fint. Årlig utføres ungskogpleie og tynning i de områdene hvor behovet er størst. Store deler av eiendommen er bevokst av fjellskog, og her tas spesielle forholdsregler.

Jakt og fiske
Her på eiendommen jaktes det på de fleste typer jaktbart vilt, fra hjortevilt til småvilt og bever. Jaktsesongen starter 20. august hvert år, da villreinjegerne inntar fjellheimen. Den 10. september følger småviltjegerne på, i sine søk etter rype, storfugl, orrfugl og hare. Den 25. september er det elgjegernes etterlengtede jaktstart, og videre utover høsten utøves ulike jaktformer i samhandling med turgåere, bærplukkere og andre som søker naturen for et pusterom. Årlig foregår også lisensjakt på bjørn og jerv, samt kvotejakt på gaupe i disse områdene. Det er flere fine fiskevann på eiendommen, og gode muligheter for fin ørretfangst både med garn, oter og stang.

Vannkraftproduksjon
Det første småkraftverket på eiendommen ble bygget allerede i 1916, av daværende eier Anders F. Kiær, og hans nabo. De må ha vært fremsynte sjeler, for det er ingen tvil om at ren energi bare blir viktigere og viktigere i dagens debatt om klima og ressursbruk. Per i dag er det to småkraftverk og et mikrokraftverk på eiendommen.

Gårdsdrift
Gården heter Rogner, og drives økologisk, ut fra vår overbevisning om at sprøytemidler og kunstgjødsel ikke er bra for naturen. På gården finnes det sauer, ammeku og villsvin, samt en håndfull hester som bidrar i det daglige arbeidet. Vi er opptatt av at dyrene våre skal ha det bra, leve et mest mulig naturlig liv, og ikke bli «drevet» for hardt. For oss er det en selvfølge at alle våre firbeinte venner får god plass, godt stell og riktig fôr. Jorda som hører gården til brukes til grasproduksjon, hovedsakelig til produksjon av vinterfôret.

Rovdyr
Tradisjonelt går sau og storfe på beite i skog- og fjellområdene her fra begynnelsen av juni til slutten av september. Imidlertid har rovdyr blitt et stadig større problem i disse områdene. Her er det politisk vedtatt at det skal være prioritert beiteområde for husdyr, likevel opplever vi år etter år store tap til bjørn, jerv og gaupe. I tillegg stiller ulv i en kategori for seg når et streifdyr bestemmer seg for å legge ruta gjennom områdene her. Én enkelt ulv som streifer gjennom området kan gjøre like mye skade på én natt, som en bjørn klarer å utrette på en hel sommer.

Slik vi erfarer det truer dagens ulvebestand langt større verdier enn den bidrar med. Husdyrene er vårt lands største bidragsyter for å holde setre, enger og annet kulturlandskap ved like. De sørger for at landet vårt ikke gror igjen, og at våre vakre fjorder og seterområder i fjell og skog ser ut slik vi har kjent og verdsatt dem i hundrevis av år. De er med på å holde Bygdenorge så vel som gamle, ærverdige setertradisjoner levende. Ikke minst representerer de en kjøttproduksjon som er så naturlig og økologisk som det er mulig å få til, der de går fritt hele sommeren og plukker akkurat de urtene de trenger. På denne måten benytter husdyrene og viltet beiteressurser i udyrkbare områder, og vi kan høste sunt kjøtt produsert på en naturlig måte fra områder som ikke kan brukes til annen matproduksjon. Alt dette er, slik vi ser det, langt mer verdifullt og spesielt enn en norskboende stamme av russisk ulv.

Verneområder
Skogen på eiendommen er skjøttet så bra i generasjoner, at regjeringen i 2006 valgte å innlemme en stor del av eiendommen i Norges største naturreservat; Hemmeldalen Naturreservat. De strenge restriksjonene som medfølger dette vernet finner vi svært paradoksale, i og med at aktiviteter som har vært med på å gjøre området så spesielt som det fremstår i dag, nå forbys. Svært skånsomt utført plukkhogst har gjort skogområdene i vår del av Hemmeldalen Naturreservat åpne og innbydende, og lagt til rette for at den gjenstående skogen har fått vokse seg ekstra stor og grov. Vi tror ikke at den riktige forvaltningen av slike områder er å slutte å gjøre dette, men å fortsette med den type forsiktig hogst som har gjort områdene særpregede, samtidig som man opprettholder de samme ekstrahensynene som har gjort at området selv etter hogst ser urørt ut for det blotte øyet. Vi håper at regjeringen med tid og erfaring vil se verdien av en aktiv forvaltning av verneområder, fremfor dagens «osteklokkevern».