Klungset Leir As

Info

Velkommen til Klungset Leir As!
Klungset Leir As ble etablert i juni 2012. Styret består av de tre eierne Emil H. Skatvik, Hans Skatvik og Raymond Olsen.

Historie

Klungset leir ligger i Fauske kommune ca. 1,5 km. nordvest for Fauske sentrum. Leiren ble etablert under krigen mellom 1940 og 1945 og ble bygget som et lasarett og sto ferdig rundt 1943. Anlegget har vært brukt av Forsvaret siden begynnelsen av 1950 tallet. Sist bruker var Heimevernet, de er nå flyttet ut. I ettertid er enkelte bygg revet og nye etablert. Bygningsmassen består idag av 7 bygninger, et hovedbygg med kontorer og lagerrom, mens de andre bygg er stort lager og garasjeanlegg.

Leirens hovedsaklige formål er:
- Bevare og aktivit bruke de fredede bygningene, og miljøet rundt disse.
- Å gjenskape deler av bygningsmassen.
- Utleie av diverse lager-garasjehaller, arbeidsrom og kontorlokaler, samt festsal med eget storkjøkken.
- Museumsvirksomhet inne og ute.
- Krigshistorisk kjøretøysamling og restaurering av disse.
- Møtested for generell organsiert virksomhet.
- Sikre hele leiren til kulturelle formål for fremtiden.

Historie:
Det tyske Orts-lasarettet ble oppført i 1942-43 og tatt i bruk i 1943. Byggearbeidet ble utført av tyske arbeidskommandoer, lokale firmaer og andre under ledelse av Organisasjon Todt. Grunnmuren og annet betongarbeid ble utført av en arbeidskommando med ukrainere som var forlagt i bedehuset (dagens forsamlingshus) på Klungset.
Det som er tilbake av den opprinnelige bygningsmassen i Klungset Leir vitner om en svært viktig regional funksjon som tysk lasarett for egne tropper, og krigsfanger. Lasarettet tilhørte Organisasjon Todt, som ledet arbeidet med den Arktiske jernbanen til Narvik, som senere skulle videreføres til Kirkenes (Hitlers store prosjekt i Norge).
I 1943-45 omfattet Lasarettet, fullt utbygd, 14 bygninger med en samlet kapasitet på 200 senger. Det medisinske arbeidet ble utført av tre-fire faste leger, tyske sykepleiere og røntgenpersonale. Lasarettet var godt utstyrt med blant annet operasjons- og røntgenavdeling i underetasjen i hovedbygningen. Legene hadde et moderne Siemens røntgenapparat til rådighet. Betongdelen av anlegget besto i alt vesentlig av pleieavdeling for innlagte. I isloatbrakka, som idag er unik i Europa, ble pasienter med alvorlige smittesykdommer forlagt, og sannsynligheten for at de skulle komme tilbake i tjeneste var minimal. Så langt vi kjenner til, ble nesten om ikke alle isolatbrakkene brent på grunn av smittefaren. Vår brakke i Klungsrt Leir "overlevde" fordi leiren ikke hadde noen virksomhet i flere år.

Det Svenske Sjukhuset i Fauske, drevet av "Svenska Røde Korset":
Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble Grev Bernadotte og Det Svenska Røde Korset kjent med de dårlige helsemessige tilstandene blant de mange tusen krigsfangene i området, og det ble besluttet at det skulle sendes et komplett feltsykehus til Fauske. Ved en alliert overenskomst overtok Grev Bernadotte det tyske Orts-lasarettet den 6.juni 1945. Målet var å sette de syke russiske eks-krigsfangene i stand til å tåle hjemtransporten. Dette var et stort arbeid, og fanger fra hele regionen kom til sykehuset. Blant eksfangene var det leger og annet utdannet medisinsk personell. Disse understøttet den svenske aktiviteten med medisinske kompetanse, språk og pleie.

Sykehuset drevet av russiske krigsfanger:
Etter en måneds tid med Svenska Røde Korset overtok russerne selv driften av Klungset Leir. Dette var selvsagt en stor og alvorlig oppgave. Disse hadde vært krigsfanger i flere år, og hadde blitt nedverdiget. Nå skulle de plutselig overta overordnede oppgaver. Med et stort pågangsmot og glede over at krigen var over, og at de snart skulle få komme hjem, vendte sannsynligvis styrken tilbake til de utslitte kroppene. Sykehuset fortsatte sin oppgave til månedsskiftet juli/august 1945. Motorskipet "Stella Polaris" la da fra Finned Kai med eksfangene ombord, med kurs for Murmansk. I løpet av cirka to måneder ble omlag fire hundre sovjetiske eksfanger behandlet her. Det var mange tilfeller av tuberkolose i langt fremskreden stadium, og en stor del av fangene hadde hungerødem. Det er noe uenighet vedrørende antallet sovjetiske krigsfanger som døde under oppholdet i Norge, men tallet ligger trolig rundt 13 000. Med så mange døde, var det klart at disse krigsfangene var krigen største tapere på norsk jord i løpet av krigsårene. Tapstallet for denne gruppen var mye høyere enn det samlede tap av menneskeliv for Norges vedkommende.

Orts-Lasarettet overtas av Direktoratet for fiendtlig eiendom i 1945:
For Klungset Leir var dette en uheldig epoke. Det foregikk salg og avvikling av lasarettet. Syv viktige bygninger ble revet og solgt. Disse lå i området som i dag er Erikstad Kirkegård. Heldigvis så det norske forsvaret at man kunne bruke leiren til forsvarets tjeneste. Arsenalet i Nordland trenget et sted utenom Fauske sentrum for sin virksomhet. Ved drøftinger og forhandlinger ble leiren reddet fra destruksjon, og overført til Forsvarets eiendommer. Til Klungset Leir kom Arsenalet sommeren 1953. Fremtiden for denne viktige leiren var dermed beseglet.