Lavollen

Info

Ypperlig turmål sommer som vinter! Mulighet for leie av selskapslokaler. Vi har kortterminal!

Historie

Lavollen representerer et særlig verdifullt kulturlandskap ut fra sine biologiske/økologiske og kulturhistoriske verdier. Området har stor historisk dybde: skogsgård, eldre byggeskikk og vegetasjon, og er registrert som ett av 19 områder i klassen "særlig verdifullt kulturlandskap" i Sør-Trøndelag.

Lavollen er et fint turmål både sommer og vinter.

Lavollen ligger ved Gamle Bynesveg, nordvest for Baklidammen mellom Tunga og Tempevollen. Lavollen karakteriseres som typisk markabruk i Sør-Trøndelag fylke og Trondheim kommune. På 1500-tallet var stedet seter under Lade Gård, derav navnet La(de)vollen). Setra ble også ble kalt Kaspersetra etter Caspar C. Schøller som hadde Lade som pant. Seterdriften tok slutt i 1743 da Lades eier Rasmus Graae festet bort plassen til gjørtler Peder Hedmark.

De bygningene som står der idag er antagelig bygd i 1802-05 av urmaker Ingebret Graboe som også ryddet jordveien. I 1805 kjøpte gullsmed Theodorius Tiller husene. Han investerte farsarven i plassen og tok den i bruk som sommerbolig. En forpakter sørget for naturalia til Tillers husholdning i byen ved å holde husdyr og dyrke korn på Lavollen. Etter at Tiller døde i 1837 ble plassen drevet som gårdsbruk av forskjellige eiere fram til 1937 da Trondheim kommune overtok plassen. Den siste som drev gårdsdrift på Lavollen var Andres Estensen Rise. Hans to døtre, Ingrid og Julie Rise ble boende på gården - Julie helt fram til 1982, da hun døde 84 år gammel.

I dag er Lavollen det eneste av de gamle plassene i Bymarka der gårdsanlegget er bevart som helhet. Bygningene er svært lite forandret siden Tillers tid.

Gårdsanlegget har vært igjennom en omfattende restaurering i perioden 1990-1996. Gulstua (hovedbygning), raustua (husmannsstua) og stabburet er ferdig restaurert. På fjøset og korntørka gjenstår små arbeider. Det er også ønskelig å gjenreise ei smie slik at gårdsanlegget blir komplett lik den bygningsmasse som var på 1800-tallet. Grunnarbeidet for smia er klargjort. Tunet er planert og tilsådd.

Lavollen ble gjenåpnet i 1995. I fjørset er det kafe og møterom. Her er det servering i helgene. Målet er at stedet skal være et natur- og kulturinformasjonssenter med bl.a. et lite Bymarksmuseum.

Det er satt opp informasjonstavler som forteller om kulturlandskapet rundt vollen. Her finner man rester etter kullmiler, smie, stier m.m. Viktige busk- og treslag er einer, bjørk, sølvvier og gran. Vegetasjonstypen kan karakteriseres som setervoll hvor de viktigste artene er gulaks, finnskjegg, trådsiv og myrfiol.

Ca. 200 meter fra Lavollen i retning Kopperdammen, finner vi Tusseløypa. Troll og mystikk kan oppleves av barn mellom 5 og 100 år. Trær med øyne og hengende lav gir området et trolsk skjær. Røtter og trær er naturens troll. Langs løypa som er ca. 300 meter , er det hytte, gapahuker, benker og bord, og mange utfordringer og aktivitetsmuligheter.

Kilde: http://www.friluftsrad.no/trondheimsregionen/3254/file=3254

"Lavollen serveringshytte er ei dagsturhytter i Bymarka.Hos oss finner du nystekt gjærbakst, gode kaker, enkle lunsjretter og varme og kalde drikker.Kafeen ligger i den røde låven, og her finner du sitteplasser på stua i, i andre etasjen har vi gode sofaer og mange bord og i Gulstua er det flere små stuer å velge i mellom. I Gulstua er din firbeinte venn velkommen inn.God tur og velkommen til oss på Lavollen!"