Lofotferie

Info

Lofotferie holder til i Kabelvåg, og administerer Tsykhella Rorbuferie, Lofoten Rorbuferie, Sandvika Camping, Rent a Boat og Rent a Bike.

Historie

Lofoten Rorbuferie:

Lofoten Rorbuferie ligger med sine kaier og en fantastisk utsikt, midt i Kabelvåg. Blant vakre Lofotfjell ligger utleie båtene med direkte adgang til Vestfjordens beste fiskeområder.
-the old town in Lofoten.

Lofoten Rorbuferie består av gamle rorbuer fra 1923 den gang bygd av staten for å bedre fiskernes kår.

Etter at de ble komplett renovert i original stil, framstår de i dag som moderne rorbuer med høy standard og komfort. Med sin beliggenhet sentralt i Kabelvåg ligger de midt i hurtigrute leie, hvor solen går ned blant pittoreske lofotfjell. Mere typisk Lofoten finnes ikke!

Rorbuanlegget tilbyr et stort utvalg av utleiebåter fra 5 til 7m lengde, med kabin, uten kabin, ekkolodd, GPS. Du kan også leie kjentmann med på fisketuren for å raskt finne de beste fiskeplassene. Anlegget har alt hva en sportsfisker kan ønske seg. Fileterings rom, fryserom, fiskeutstyr og termodresser. Sågar isoporkasser og pilkservice forefinnes.

Rorbuene har fra 1-3 soverom med plass til 2-9 personer, og skulle du som gjest få lyst til å bestille frokost eller middag, så fikser vi det også

Vi tror vi skal kunne hjelpe dere med det meste.

Fasiliteter:
• 110 meter flytebrygge til våre utleiebåter.
• Restaurant og vertshus med øl, vin og brennevins rettigheter – i 200 meters avstand fra rorbuene.
• TV/parabol.
• Vaske rom

Aktiviteter:

• Utleie av motorbåter og sykler.
• Utleie av sportsfisker utstyr.
• Fisketurer med fiskevant skipper eller fiske fra svaberg.
• Fotturer med fred og ro i fjell og mark – i vill og vakker natur.
• Museum, akvarium og gallerier fra 200 til 1500 meters avstand.



Tyskhella Rorbuferie

Tyskhella er et gammelt navn midt i Kabelvåg. Der hvor Stensvoldbruket ligger nå, hadde vi den gamle brygga og pakkhuset «Altona». Dit kom båtene for å laste og losse. Før havna i Kabelvåg ble mudret var det fjære langt utover. Båtene ankret opp i den lille vika mellom Altona og Tyskhella. Denne vika fikk dermed navnet «Kremmervika» og i området rundt Altona vokste det første Torvet i Kabelvåg frem. Haugen bak Hospitset het på 1700-tallet og langt utover 1800-tallet Tyskhellhaugen eller «Kræmmervig­haugen». De navnene som er kjent i dag, Gløshaugen og Brygghaugen er nye navn. Opprinnelig var altså Tyskhella hele området fra Stensvoldbruket og ned til Snekkeri­fabrikken. Hva kommer navnet Tyskhella av? Ordet helle er i følge Tanums retts­kriv­ningsordbok «flat steinskive, bergflate». På 1660-tallet kom det en mann ved navn Johan Lange til Kabelvåg. Vi finner ham første gang i sogneprestens manntall fra 1666 og i lensregneskapet fra 1667. Men i lensregneskapet omtales han som Johan (noen ganger Johannes) Thysch fordi han kom fra Tyskland. I skattelistene 1667 står det: «Johannes Thysch bruger udror og bortleier en del hus til fiskere». Etter hvert fikk han flere rorbuer. Når vi ser på de eldste bildene fra Kabelvåg, fra 1867, vil vi se at det var veldig mange rorbuer på Tyskhella og at området var en stor bergflate.Vi har all grunn til å tro at det har stått rorbuer på Tyskhella helt tilbake på 1600-tallet. Og når vi da vet at Johan Tysk bodde sentralt i Kabelvåg og leide ut rorbuer til fremmede fiskere, da skulle vel navnet Tyskhella være greitt. Det har altså stått rorbuer på Tyskhella gjen­nom flere hundre år. Under storbrannen 26. juni 1879 brant mange rorbuer, Det samme skjedde ved brannen 15. juli 1883, men rorbuene ble alltid bygd opp igjen. I 1883 bygde O.M. Schøning 9 rorbuer på Tyskhella: ”Skaarungen”, branntakst 520 kroner, ”Alka”, takst på 400 kr., ”Stor­maasen”, 1.200 kr, ”Kong Eystein”, 1.400 kr, ”Svanen”, 1.450 kr, ”Kjellen”, 1.420 kr, ”Testen”, 1.420 kr, ”Skarven”, 1.400 kr og ”Fjærplyten”, 1.400 kr. I tillegg hadde Schøning Brænderiet, 415 kr og Brødrene Dybfest hadde et pakkhus taksert til 5.230



Kabelvåg

Kabelvåg ligger i Vågan kommune og er det eldste fiskeværet i Lofoten, og det var her den kommersielle delen av Lofotfisket startet for 1000 år siden. Til vågene rundt Kabelvåg, det gamle Vågan, søkte fiskere fra hele det nordlige Norge for å høste sin del av det årlige skreiinnsiget. Og Vågan vokste frem til å bli senter i middelalderens Hålogaland. På Lofotmuseetseiendom i Storvågan, 1 km vest for Kabelvåg, ligger restene av dette gamle senteret Vågar. Se flere bilder fra Kabelvåg her.
Etter Svartedauen gikk det tilbake med Vågan. Da fogden i Lofoten og Vesterålen, Erik Hansen Schønnebøl, var her i 1591, skrev han at Vågan, som hadde vært et kjøpsted, nå ikke var noe annet enn et armt fiskevær og at "der bor ikkun 10-12 arme stavkarle".

Senere vokste det frem et nytt senter i Kabelvåg, og på slutten av 1800-tallet hadde Kabelvåg fått en bymessig bebyggelse og stedet var uten tvil "Lofotens hovedstad" med politi, lensmann, sorenskriver, prost og fremfor alt var stedet et handelssenter. Et annet tegn på Kabelvågs sentrale plass i Lofoten var avisene. Ikke mindre enn fire aviser kom ut her til forskjellig tid, i året 1895 kom det ut tre aviser samtidig.

Kabelvåg var også en av de kjente markedsplassene langs kysten. Dette markedet hadde, som tidligere nevnt, tradisjoner langt tilbake i tiden. Da det første markedet ble holdt i 1882, så var det en gjenopptagelse av det gamle Vågastevnet fra middelalderen. Under Vågastevnet var det omsetninga av tørrfisk som var den bærende kraft, mens Kabelvågmarkedet i nyere tid mer hadde preg av forlystelser. Hit kom folk for å kjøpe, selge, underholde eller bli underholdt. Det siste markedet i Kabelvåg ble holdt i 1939.

Med motoriseringen av kystskipene gikk det tilbake med Kabelvåg. Havna var for dårlig, og Svolvær overtok nesten all båttrafikk og dermed også den nye veksten. Til tross for at stedet har vært herjet av mange større branner, har likevel den gamle trehusbebyggelsen vært et varemerke for Kabelvåg. Men med de to siste brannene, 8. desember 1991og 13. juni 1992, er så godt som alle de eldste bygningene i Storgata gått tapt.
I dag er Kabelvåg først og fremst et skole- og kultursenter. Stedet har videregående skole, kunst- og filmskole og folkehøgskole. Vågan kirke, døpt Lofotkatedralen av biskop Berggrav i 1929, er med sine 1200 sitteplasser den største trekirken nord for Trondheim.

I Storvågan, 1 km vest for Kabelvåg, ligger det innenfor grensene for det gamle middelaldersenteret, et kultur- og turistsenter. Der finner vi Lofotmuseet som er regionmuseum for Lofoten. Videre har vi Galleri Espolin hvor storparten av Kaare Espolin Johnsons bilder er utstillet. Samlingen er en gave fra kunstneren til Vågan kommune. Lofotakvariet og turist- og rorbuanlegget Nyvågar er med på å gjøre Storvågan til et unikt område.