MIF Judo & BJJ

Info

Kampsport

Historie

Judo er en japansk kampidrett og består av kast og kontrollteknikker. Utøvere over 16 år lærer også armlås og halslås. Judo gir variert trening med balanse, koordinasjon, smidighet, bevegelighet og styrke. Det er lite skader, selv om det er en fullkontakt kampidrett. Judo er effektivt som selvforsvar, men først når man selv blir angrepet.

Judo er verdens 7. største olympiske idrett med over 20 millioner utøvere på verdensbasis og har vært OL-gren siden 1964. Det internasjonale Judoforbundet har over 200 medlemsland.

Historikk

Judo har sitt utspring i stor grad fra jiujitsu (eller ju-jutsu) som trolig ble introdusert i Japan av kineserne, og senere videreutviklet av japanerne. Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jiujitsu oppsto som en form for ubevæpnet kamp som hadde til hensikt å uskadeliggjøre eller til og med drepe en motstander. Det fantes mange forskjellige stilarter eller skoler, og de gamle jiujitsu mesterne gjorde alt de kunne for at deres lære ble allmenn kunnskap. De forskjellige lærerne lærte ofte bort sine teknikker til utvalgte elever under ed om at de måtte forbli hemmelige. Generelt kan man si at jiujitsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten våpen, mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander. De kampteknikkene som ble utviklet gikk i hovedsak ut på å utnytte fiendens angrep til egen fordel.

Systematisk jiujitsutrening begynte ikke å ta form før på siste halvdel av 1500-tallet, og de forskjellig jiujitsu skolene oppsto i tidsrommet fra ca. 1600 og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Det var hovedsakelig krigerklassen, samuraiene som trente jiujitsu og andre krigskunster. De var maktfaktorene bak de forskjellige småkongene i føydaltidens Japan. Da føydalsamfunnet i løpet av det 19. Århundret gikk i oppløsning mistet jiujitsu i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral regjering etter vestlig mønster betydde at den gamle krigerklassen totalt mistet sin innflytelse, mange skoler ble nedlagt, og de gamle krigskunstene sto faktisk en stund i fare for å dø ut.

Mens mange jiujitsu-lærere var bekymret for den manglende oppslutningen, var det en man som i spesielle jiujitsu-teknikker så muligheten til å utvikle en sport. Han innså at tidene hadde forandret seg, og at det ikke lenger var behov for en krigs-kunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at århundrers kunnskaper ikke gikk tapt. Jigoro Kano, som vi i dag kjenner som grunnleggeren av judo, startet skolen sin, Kodokan i Tokyo i 1882. Kano hadde studert under flere store jiujitsu-mestere. Nå fortsatte han å studere de forskjellige jiujitsu-skolenes egenart og styrke, og gjennom en periode på mange år bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole. Og bygget etterhvert opp sitt eget system.

Han ville opphøye og utvikle kunsten - 'jitsu' til et ideal eller prinsipp - 'do'. Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo. Kano forandret eller fjernet farlige eller dårlige teknikker, og han beviste snart at judo var jiujitsu overlegen i konkurranser. Sporten ble raskt populær i Japan og ved begynnelsen av forrige århundret spredte den seg videre til USA og Europa. Judoens utbredelse og popularitet har senere bare økt. I dag er judo vel etablert som olympisk idrett (fra 1964), og praktiseres av rundt 20 millioner mennesker i over 200 land verden over.