Næs Jernverk

Historie

Næs Jernverk eller Næs verk i Holt (nå Tvedestrand kommune), var et jernverk som ble startet i 1665 under navnet «Baaseland Værk». Masovn og støperi lå ved gården Båsland, mens den tilhørende hammersmia lå en kilometer lenger øst, ved Storelva på Næs. Dette var et nytt jernverk og ikke en forsettelse av Barbu jernverk ved Arendal som opphørte i 1650-årene. Baaseland jernverk fikk navnet Næs jernverk da driftsbygningene ble konsentrert ved Storelva i 1738.Omkring 1840 ble firmaet endret til «Jacob Aall & Søn». Virksomheten ble nedlagt i 1959. I dag er jernverket museum og kulturminne under navnet Næs Jernverksmuseum.HistorieDa Ulrich Schnell ble ene-eier av Baaselands Værk, besluttet han å flytte masovnen til den vannrike Storelva. I 1738 ble virksomheten samlet ved Næs, og navnet ble forandret til Næs Jernverk. Samtidig ble ny Hammer-dam bygd i Storelva. I 1740 fikk verket egen fast skole. I 1750- og 1760-årene var det gode konjunkturer for jernverkene, og Schnell utvidet og bygde virksomheten til et stort og betydelig verk. Tvedestrand havn var utskipningssted for produktene. Jernmalmen kom, foruten fra Arendal, fra gruver på Lyngroth i Froland og Solberg i Holt. Masovnene brukte trekull til drivstoff, og bøndene i skogdistriktet rundt (Holt, Vegårshei og Åmli) ble tilpliktet å brenne trekull og levere til verket.