Narvik Havn KF

Info

Narvik Havn KF er eid av Narvik kommune og har per i dag 14 ansatte. Virksomheten omsatte i 2012 for vel 42 mnok. Fremtidsprognosene tilsier en betydelig økt eksport og aktivitet i årene som kommer.

Historie

I forbindelse med byggingen av Ofotbanen og malmkai i Narvikbukten på slutten av 1800-tallet, bygde Jernbanekompaniet en forlengelse av banen via Kleiva (Sentrale havn) til Fagernes. I Kleiva ble det bygd ei dampskipskai med ekspedisjonsbygg (Narvik D) og på Fagernes ble det bygd ei jernbanekai med ekspedisjon (Narvik H). En del private kaier ble også etablert i havna. Narvik havn.

Behovet for en offentlig styring av havneutviklingen var klar, og et Havnestyre ble opprettet ved Kongelig Resolusjon av 3. August 1899.

Kaptein og dampskipsekspeditør Marius P. Bjørnstad ble havnestyrets første leder. Han var samtidig havnebetjent.

"I Henhold til § 41 i Lov om Havne- og Ringevæsenet m.v. af 10. juli 1884 anordnes, at
der skal opprettes et Havnestyre for Narvik Uthavn i Ofoten, Ankenes Herred, Nordland
Amt, omfattende det på Premier-løitnant M. Widerøes Kart over stedet av 1897 aflagte
Havnesdistrikt".

Havnedistriktets første grenser ble fastsatt i 1901. 1. januar 1902 fikk Narvik bystatus og et nytt havnestyre ble valgt. Bjørnstad ble konstituert som (den første) havnefogd fra samme dato, og stillingen ble fast fra 1904.

I 1903 kjøpte Narvik Havn dampskipskaia i Kleiva fra Jernbanekompaniet. Det viste seg etter hvert at kaia var for liten til å dekke den økende trafikken. I 1906 startet byggingen av ei ny dampskipskai, nåværende Pir 2. Både tekniske og finansielle problemer gjorde at kaia ikke var ferdigstillet før i 1916.

LKABs bygging av malmkai i stein tok tid, det ble derfor bygd ei provisorisk trekai hvor malmen ble lastet de første årene. Den aller første malmlasta ble lastet om bord i SS ”Upland” i januar 1903. Malmkai 1/2 ble tatt i bruk i 1907 og trekaia ble revet.

I 1926 startet byggingen av ei lengre utstikkerkai, nåværende Pir 1. Her ble store mengder av grunnen mudret og etterfylt med ei stein- og sandfylling. Kaia ble bygd i betong på denne fyllinga og sto ferdig i 1931. I 1935 ble havnedistriktets grenser utvidet slik at Havnestyret fikk kontroll med fergetrafikken nordover til Øyjord.

Havneadministrasjonen hadde holdt til i forskjellige bryggehus i havneområdet, og i 1938 ble det nye administrasjonsbygget, Havnens Hus, påbegynt. (I dag er det i besittelse av Hurtigruten ASA). Råbygget sto ferdig da krigen brøt ut i april 1940.

Etter krigshandlingene i april og mai 1940 var de fleste kaiene og flere bygninger i havneområdet sterkt skadet. I havna og de nærliggende fjordene lå det ca. 40 forskjellige fartøyer på havets bunn. Noe av havna ble ryddet av tyskerne under okkupasjonen, mens flere vrak ble fjernet på 1950-tallet. Fortsatt ligger et 20-talls vrak igjen innen havnedistriktet.

I 1974 ble dypvannskaia på Fagernes bygget utenpå den gamle Jernbanekaia og Jacobsenkaia med nytt jernbanespor til kaikanten. Tanken var å utvikle Narvik til ei moderne transitthavn. Kaia ble brukt til alle typer last og større turistskip de følgende årene.

På 1990-tallet så havneadministrasjonen en generell utvikling og økning av containerisert last, og i 1997 ble det anskaffet en brukt containerkran som ble montert på Fagerneskaia. I flere år var det en fast containerrute mellom Mo i Rana og Narvik.

Det har i de senere år vært arbeidet på flere fronter for å utvikle en transportkorridor for containerlaster mellom Russland/Kina i øst og USA/Canada i vest over Narvik havn. Her vil Narvikterminalen med Fagerneskaia være et viktig transittpunkt. For å skaffe plass til containerlagring blir terminalen nå utvidet med utfylling i sjøen i forlengelse av Fagerneskaia.

I 1976 ble Nordkaia, ei betongkai i Sentrale havn, bygd. Denne benyttes stort sett bare av kystfrakteskip med palletert stykkgods.

Malmeksporten over LKABs kaianlegg har i alle år vært den dominerende lastetypen i Narvik havn. Malmkaia og lasteanlegget ble også sterkt skadet under krigshandlingene i 1940. Skadene ble reparert, men økende malm- og jernbehov etter krigen skapte behov for ei mer moderne lastekai. LKAB bygde derfor ei ny utstikkerkai for malmlasting, Kai 3/4, som sto ferdig i 1950.

På midten av 1970-tallet bygde LKAB ei helt ny kai og nytt lagringssystem for malm, KALA. Etter at Kai 5 ble tatt i bruk er Kai 3/4 i hovedsak brukt til lossing av olivin og kvartsitt som brukes til produksjon av malmpellets.