Rød herregård i Halden er et av de største og best bevarte lystgårdsanleggene i Norge. Hovedbygningen har trolig sine eldste deler fra 1600-tallet, men den ble vesentlig om- og påbygd i løpet av 1700-tallet. Hagesalongen ble oppført i 1863 etter tegninger av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, vestfløyen ble nybygd i 1875 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. I 1902-03 ble huset ombygd med ny hall og spisestue etter tegninger av arkitekt Halfdan Berle.HageRød har et stort hageanlegg, der midtpartiet kan sees på Jacob Conings maleri av Fredrikshald (Halden) fra 1699. Barokkhagen ble videreutviklet på 1700-tallet, blant annet med en elegant hagepaviljong (1756), terrasser, dammer og alleer. En engelsk landskapshage omgir barokkhagen. Foruten romantiske spaserstier og vakker utsikt over Iddefjorden, byr hagen på klassiske elementer som bjørnegrotte, eremitthytte, kanonbatteri og gravsted.I hagen finnes en inskripsjon etter prins Christian August av Augustenborg. Prinsen, som i 1809 var valgt til kronprins i Sverige, tilbrakte sin siste dag i Norge som gjest på Rød herregård 7. januar 1810. Her skrev han på fjellveggen «C A Norges Ven», en innskrift som senere ble hugget inn med en krone over.EierforholdGården og eiendomskomplekset var eid fra 1733 til 1829 av den opprinnelige danske slekten Tank gjennom tre generasjoner som drev omfattende virksomhet bl.a. med trelasthandel: Carsten Tank d.e., Nils Tank og statsråd Carsten Tank d.y. Da sistnevnte ble insolvent, overtok svigersønnen Peter M. Anker eiendommen. Ankerfamilien bodde på Rød i fire generasjoner frem til 1956, da Nils Anker, sønn av Borghild og P.M. Anker, døde ugift og uten livsarvinger.
Legg til dette kortet på nettstedet ditt;
Vi bruker informasjonskapsler og annen sporingsteknologi for å forbedre din nettleseropplevelse på nettstedet vårt, for å vise deg personlig innhold og målrettede annonser, for å analysere nettstrafikken vår og for å forstå hvor våre besøkende kommer fra. Personvernregler