Fritidshytte reist av Edvard K. Barth til sin kone Sonja Barth og seg selv i 1945. Brukes nå av barn, barnebarn og oldebarn av Edvard og Sonja.
"Langt inne på fjellet, under Neskampen, like i skoggrensen, ligger en gammel seterplass. Seteren er nedlagt for lenge siden. Det gamle fjøset er sunket sammen, og på en av de gamle stokkene sitter en mann og stirrer inn i Rondane. Det er hvile og sitte slik, langt fra mennesker er jeg. Det er stort å kunne være seg selv og samtidig så liten. Det er stedet. Her er det vidt mellom veggene, og høyt under taket. Her gis tid til ufødte tanker. Her er hjemmet.
En kveld satt det to menn på stokken. De hadde samme kjensler, deres hjerte slår i takt. Tomta ble stukket, og huset ble reist. Men det var først da kvinnen kom at alt fikk den fulle skjønnhet og harmoni. Sjelden har et hjem blitt bygget med slik iver og glede. Sjelsomt, kommer et hjem til å huse så samstemte sjeler.
Kjære Rondabu, det er meget som er lagt på dine skuldre, men ingen vet bedre enn jeg at du kan bære det frem. Du skal verne sammen om to menneskers liv. Du skal være en som åpner sin store favn, når det kommer to slitne og trette, og gi dem hvile og fred.
For meg vil du alltid stå som et frihetens tempel - alltid like høyreist og skjønn"
- Høsten 1945, Edvard K. Barth
Legg til dette kortet på nettstedet ditt;
Vi bruker informasjonskapsler og annen sporingsteknologi for å forbedre din nettleseropplevelse på nettstedet vårt, for å vise deg personlig innhold og målrettede annonser, for å analysere nettstrafikken vår og for å forstå hvor våre besøkende kommer fra. Personvernregler