Rune Brenna - Kognitiv terapeut mnfkt

Info

Samtalepartner Rune Brenna - Kognitiv terapeut mnfkt

- Kognitiv terapi
- Lederutvikling
- Akutt lederstøtte
- Kurs og seminarer

Historie

Om Kognitiv terapi:
I kognitiv terapi prøver vi å få tak i de tankene som skaper problemer for oss. Bedring finner sted når vi kan endre eller modifisere de negative tankene som skaper negative følelser og handlinger. For å gjøre dette må vi identifisere og kartlegge de uhensiktsmessige tankene og bli oppmerksomme på sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger. Ingen kjenner oss bedre enn oss selv.

Samtalepartnerens oppgave er å stille undrende åpne spørsmål. Spørsmål som kan skape tvil om det som veisøkeren tror. Det er ikke slik at samtalepartneren vet hva veisøker bør tenke. Dette er den såkalte Sokratiske metoden. Bare veisøker kan forandre sine tanker. Han eller hun må reflektere og tenke over sine egne tanker.

Samtalene hos oss har basis i Kognitiv Terapi KT, LØFT, samt Motiverende Intervju MI og er en psykoedukativ metode for å skape dybdeprosessert refleksjon hos veisøker for valg av mulige veier videre. Vi kan si at vi "utdanner" veisøkeren til å behandle seg selv. Metoden inneholder anerkjente modeller og skjemaer for refleksjon, diskusjon og avklaring av veivalg. Veisøker vil også mellom hver time få observasjonsoppgaver som tas opp neste timen. Det er alltid en agenda og målsetning for samtalene.

Ekte empati og forståelse for veisøkers problem og situasjon er grunnlaget for tillit og det videre arbeidet. Vi følger denne definisjonen av ekte empati:

”Evnen til å bli klar over, tolke, forstå, akseptere og sette pris på andres følelser. Evne til å være sensorisk i forhold til hva andre føler, samt hvordan og hvorfor mennesker føler som de gjør og evnen til oppriktig kommunisere dette tilbake til andre slik at de forstår at du forstår.”
(Rune Brenna 2002)

Kognitiv terapi er en modell for å forstå og behandle psykiske lidelser. Ordet kognitiv er latinsk og har med aktiv erkjennelse, forståelse og undersøkelse å gjøre. Kognisjon er betegnelsen på den kontinuerlige bearbeidelsen av informasjon. Erkjennelse og forståelse får vi ved å bruke våre tanker. Kognitiv terapi er derfor en behandling hvor våre tanker blir gitt spesiell oppmerksomhet.

Erfaring viser at våre tanker spiller en betydelig rolle i utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser. Behandlingen dreier seg derfor om problemløsning og endring i tanker og handlemåter. Den kognitive behandling tar utgangspunkt i hva vi tenker, og hvorledes dette virker inn på våre følelser og våre handlinger. I behandlingen prøver vi å tenke over våre egne tanker for å få en bedre forståelse. Kognitiv behandling er opptatt av den aktuelle situasjonen her og nå. Vi fokuserer på innlært tenkning fra barndommen som virker inn i dagliglivet.

Kognitiv behandling kan nyttes i forhold til mange forskjellige psykiske lidelser som for eksempel angst, tvang, depresjon, dissosiering, og spiseforstyrrelser. Kognitiv behandling kan også ofte kombineres med andre terapiformer.

Hovedmålet i kognitiv behandling er å få til forandringer i vårt tankemønster slik at vi får det bedre. For å få dette til vil en også fokusere på følelser og handlinger. Under samtalene prøver en å hjelpe veisøkeren til å kjenne igjen, problematisere og motvirke tanker som skaper problemer. I løpet av behandlingstiden prøver en å bearbeide eventuelle grunnleggende problematiske tanker og erstatte dem med nye som fungerer bedre.

Spesialisert Funksjonsvurdering for IA-bedrifter:
Vi tilbyr IA-bedrifter og organisasjoner spesialisert Funksjonsvurdering for medarbeidere under sykefravær. Målsetning med Funksjonsvurderingen er å finne raskeste vei eller portering til ordinært arbeid og nærvær uten bruk av sykemelding. Videre er målet å forebygge ny sykeperiode eller totalt fravær fra arbeidslivet.

Kartleggingen gjennomføres vanligvis over en seks ukers periode, men kan forlenges når det er hensiktsmessig for beste dokumentasjon. Funksjonsvurderingen gjennomføres med et svært høyt arbeidsfokus hvor talenter, ressurser og muligheter blir kartlagt. Ofte kan Funksjonsvurdering være aktuelt når en eller flere forsøk på tilrettelegging ikke har gitt ønsket effekt, og hvor de involverte opplever stillstand i utviklingsarbeidet.

Kognitiv veiledning, bred kartlegging via egenobservasjon samt ressurssamtaler er basis i gjennomføringen av Funksjonsvurderingen, hvor blant annet ansvaret og mulighetene i egen prosess tilbake i jobb er sentralt. I tillegg gjennomføres vanligvis en operativ utprøvingsperiode i ekstern eller intern virksomhet. Dette for beste dokumentasjon og som en jobbsmak for de med behov for jobbskifte.

I Funksjonsvurderingen kartlegges og belyses alle nødvendige faktorer som snarlig kan bidra til ønsket arbeids- og livskvalitet.
Ettersom det er individuelle forskjeller i årsak og utfordringer under sykefravær, avtales løpet i Funksjonsvurdering i samarbeid med den sykemeldte, arbeidsgiver og ofte i nært samarbeid med behandlende lege. Vi har lang erfaring med tverrfaglige samarbeidsgrupper samt gjennomføring av Dialogmøter.

Sluttrapporten i Funksjonsvurderingen anses å ha en høy verdifaktor når veien videre skal drøftes og reflekterte beslutninger skal tas. IA bedrifter kan søke tilretteleggingstilskudd for gjennomføring av spesialisert Funksjonsvurdering.


Vi tilbyr individuelle kurs i samtaletrening for operative ledere:
De uformelle og situasjonsavhengige samtalene på arbeidsplassen oppstår spontant. Disse oppleves ofte som sosialt smøremiddel og vil derfor virke motivasjonsskapende og inspirerende. Andre samtaler har sin mer formelle begrunnelse og inngår som ledd i en ønsket kommunikasjonsflyt mellom styringsnivåer i bedriften. Disse samtalene er for en del underlagt skrevne og uskrevne regler og rammer. Derfor oppleves disse samtalene vanligvis som mer farlige.

Ofte bruker vi ikke nok tid på å uttrykke oss rasjonelt. Kanskje lar vi våre bemerkninger i for sterk grad bli følelsesmessig påvirket av det krysspress og de rolleforventninger vi selv er utsatt for. Våre medarbeidere vil ofte ha andre motiver og målsetninger for samtalen enn lederen, og følgelig er det en fare for monolog eller samtalemessig skyttergravskrig.

Som samtalepartnere søker vi å stimulere lederen til nødvendig refleksjon omkring affektbevissthet i kommunikasjon, slik at den enkelte leder kan settes i stand til å utvikle sin egen stil. Gjennom aktiv lytting og intuitiv handlingskompetanse, skal lederen lære å bygge en metode for effektiv og moden samtaleform i sitt arbeid. Vi beskriver dette som endrings- og krisetydelighet. Samtalene vil presentere et utvalg av gode, generelle samtaleverktøy, og mer spesielt vi vil fokusere på hvordan disse kan utvikles til presisjonsverktøy til beste for produktivitet og arbeidsmiljø.

Bevisstgjøring og refleksjon omkring samtalenes form og mål samt mulige konsekvenser vil derfor være en viktig del av samtalene. Omstilling og endringsprosesser i norsk næringsliv og i det offentlige kommer oftere. Noen ganger kun for endringens skyld, ofte som nødvendige justeringer til omverdenen og alt for sjelden på en måte som oppleves som nødvendig av medarbeiderne.

Motstand til endringer, og læringsmotstand hos medarbeidere og ledere, kommer ofte av svake kommunikasjonskanaler, misforståelser og underbevisst mistenkeliggjøring. Dette gjør endringsagentens eget arbeid vanskelig og man blir ofte en mindre populær leder. I tillegg er kommunikasjonen til bestillerne av endringene, som kan være styret ellers øverste leder, en utfordring for alle endringsagenter.

Under kriser, omstilling og endringsledelse, kreves det at vi som ledere alltid har et svar til medarbeiderne på hvorfor og hvordan det skal gjennomføres. Samtidig vil interne og eksterne kunder stille seg spørsmål om dette er til det bedre. Samtaletimene kan gjennomføres i våre kontorer i Hafslund Kunnskapspark, på lederens egen arbeidsplass eller annet sted.

Hva ser vi på under vurderingssamtalen?
For å kunne arbeide mot det målet du som leder, privatperson eller bedriften har, går vi igjennom det som ønskes kartlagt, bearbeidet eller løst. Vi er svært opptatt av at du har tillit til arbeidsmetoden og gjennomføringen, samt tillit til og kjemi med samtalepartneren. Dette er det aller viktigste for beste resultat. Videre er det viktig å belyse din eller deres situasjon for å kunne ta stilling til om vi faktisk kan levere tjenesten du virkelig trenger. Det hender at vi på slutten av vurderingssamtalen anbefaler annen leverandør, spesialister eller samarbeidspartnere, samt eksempelvis anbefaler henvisning til det offentlige helsevesen