Sleipner Feltet - Gassproduksjon/senter

Info

Dette er en uoffisiell side for alle som har tilknytning til Sleipner A og Sleipner B, eller kjenner personell ombord her.

Historie

Sleipner-området omfatter gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest.
• Sleipner Øst startet leveranser i oktober 1993.
• Sleipner Vest startet leveranser i august 1996.
• Gungne og Loke er satelittfelt til Sleipner Øst i Nordsjøen.
• Alfa Nord er en satellitt ved Sleipner Vest.

Gassknutepunkt

I løpet av de siste årene har Sleipner styrket sin posisjon som den nest største gassmaskinen i Nordsjøen (etter Troll). Sleipner fremstår som et moderne og robust gassknutepunkt. Stadige oppgraderinger, tilknytninger av andre felt som Sigyn og Volve, og oppkoplingen mot Troll og Ormen Lange sørger for dette.

Historikk

Den 23. august 1991 – kort tid før dekket og betongunderstellet til Sleipner A skulle koples sammen – sank understellet på over 200 meters dyp i Gandsfjorden ved Stavanger. Konstruksjonsfeil var årsaken. Norwegian Contractors bygde et nytt understell i rekordfart, slik at feltet kunne starte gassleveranser som avtalt fra 1. oktober 1993.

I 1985 sa den britiske regjeringen nei til en avtale om salg av gassen som var forhandlet mellom British Gas Corporation (BGC) og Statoil, på vegne av selgerne. I 1986 lyktes imidlertid Statoil å få Sleipner-gassen med som en del av pakkeløsningen under Troll-gassalgsavtalene.

Ved å inkludere Sleipner Øst i pakken, kunne gassleveransene under Troll-avtalene starte i 1993, tre år før gassproduksjonen fra selve Troll-feltet kom i gang.

Sleipner Vest-feltet i blokkene 15/6 og 15/9 i Nordsjøen ble oppdaget i 1974. Produksjonen av gass og kondensat startet i august 1996.

Gassen eksporteres i transportnettet for salgsgass, mens kondensatet går i rørledning til mottaksanlegget på Kårstø i Rogaland. Fra Kårstø sendes kondensatet videre med skip.

Sleipner Vest er knyttet opp mot Sleipner Øst, og feltene opereres av samme driftsorganisasjon.

Sleipner Vest er bygget ut med to plattformer; brønnhodeplattformen Sleipner B og gassbehandlingsplattformen Sleipner T.

Ubehandlet brønnstrøm fra Sleipner Vest transporteres 12 kilometer i rør til Sleipner T-plattformen.

Sleipner B er ubemannet i normal drift, og produksjonen styres fra A-plattformen på Sleipner Øst.

Sleipner T er plassert på Sleipner Øst-feltet, og forbundet med Sleipner A med gangbro. På Sleipner T skilles karbondioksid (CO2) ut fra brønnstrømmen.

Sleipner Øst-feltet er utbygd med bore- og produksjonsplattformen Sleipner A, som har broforbindelse til en gassbehandlingsplattform og fakkeltårn. Produksjonen startet i august 1993.

Som en del av Sleipner Øst-utbyggingen er satellittfeltet Loke (også gass/kondensat) knyttet til Sleipner A-plattformen.

Kondensat fra Sleipner går i rørledning for behandling på Kårstø i Rogaland.

Gassen fra feltet går i eksportrørledningene Statpipe, Zeepipe og Europipe II til Emden og Zeebrugge.

Gungne er et satelittfelt til Sleipner Øst i Nordsjøen.

Reservoaret ble oppdaget i 1982 og ble satt i produksjon 21. april 1996 med en brønn boret fra Sleipner A-plattformen. Brønnen er boret 7377 meter i horisontal rekkevidde fra Sleipner A, noe som var Statoil-rekord da produksjonen ble iverksatt. Brønnen er totalt 8561 meter lang.

Som en del av Sleipner Øst-utbyggingen er satellittfeltet Loke (også gass/kondensat) knyttet til Sleipner A-plattformen.