Solstrålen barnehage

Historie

RAMMEPLANEN for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006) skriver
at årsplanen har flere funksjoner:

• Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og
uttalt retning
• Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen
• Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
• Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune,
barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.

Årsplanen skal blant annet inneholde informasjon om:
• hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, dannelse, lek og læring for å sikre barn
gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem
• dokumentasjon av arbeidet
• vurdering
• overgang fra barnehage til skole
• barns medvirkning

Omsorg
Vi sier i virksomhetsideen vår at barna skal oppleve å ”bli sett” og møtt med respekt og anerkjennelse av observante voksne, som tar hvert enkeltbarn på alvor.

• Vi skal skape trygghet for barna ved å være aktivt tilstede for barna.
• Vår væremåte skal være preget av nærhet, innlevelse og vilje til samspill
• Omsorg er nær knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig
forutsetning for barns utvikling og læring
• Omsorg er å gi barn varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter
• Vi skal tilby barna en hverdag preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for
fellesskapet
• Vi skal gi barna mulighet til å gi hverandre og til å ta imot omsorg
• Vår omsorg skal komme til uttrykk når barna leker og lærer, i
stell, måltider og påkledning

Slik gir vi i Dravhaug omsorg:
• Medvirkning
• Faste rutiner
• Være til stede der barna er, trøste ved behov, tar barna på
fanget
• Gir hvert barn oppmerksomhet hver dag, primærkontakt
• Tett foreldresamarbeid
• Tydelige voksne
• Gir barna tid til å bli kjent med barnehagehverdagen
• Tid til å gjøre seg ferdig med det de er opptatt av



Dannelse/oppdragelse
• Skal skje i forståelse og samarbeid med barnas hjem
• Vi skal oppmuntre til selvstendighet og kritisk tenkning
• Vi skal lære barna å tilpasse seg samfunnets normer

I Dravhaug arbeider vi med dannelse/oppdragelse slik:
• God daglig kontakt, foreldresamtaler
• Gir barna ansvar tilpasset deres alder/modning
• Gir barna tid til å utføre for eksempel påkledning selv
• Snakker om ”rett og galt”, oppførsel enkeltvis og i gruppen
• Har klare grenser for hva som er akseptabelt og ikke


Lek
• Leken skal være lystbetont
• Barn lærer gjennom lek
• Vi vil gi leken en fremtredende plass blant annet fordi det i et lekefellesskap legges
grunnlag for barns vennskap. Å delta i lek og få venner er viktig for barns trivsel i
barnehagen
• I samhandling med andre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse
• Vi skal være deltakende i leken på en naturlig måte blant annet for å støtte, inspirere og
oppmuntre barna i deres lek
• Det er viktig at vi raskt fanger opp dersom noen blir utestengt e.l. i leken
• Barnehagen skal legge til rette for variert lek
• Leken skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse

I Dravhaug:
• Legge vi til rette for allsidig lek ved å tilby et godt utvalg av leketøy
• Motiverer vi barna til å prøve nye leker/aktiviteter
• Bytter vi på leker som står fremme
• Oppmuntrer vi til rollelek
` Er vi aktive i leken, sammen med barna
• Er med barn som kan trenge hjelp til å komme i gang med lek sammen med
andre
• Observerer vi leken som foregår
Læring
• Læring skjer gjennom samspill med andre og er nært samarbeid med lek, oppdragelse
og omsorg
• Barns egne interesser bør danne grunnlaget for opplegg, aktiviteter og læringsprosesser
i barnehagen
• Vennskap er blant annet en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og
mestring
• Vi skal støtte og stimulere barns undring, nysgjerrighet og lærelyst
• Barnehagen skal styrke barns læring i formelle (planlagt og ledet av personalet) og
uformelle (knyttet til hverdagsaktiviteter og her – og - nå situasjoner i lek, oppdragelse
og annen samhandling) læringssituasjoner.
• Vi skal støtte og utfordre gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer.

Eksempel på gjennomføring:
• Finne balansen mellom støtte og utfordring
• Snakke med barna om hva de er opptatt av akkurat nå
• Legge til rette for og oppmuntre til samlek
• Arbeide for at alle barna i alle fall har en venn i
barnehagen
• Gode planer for arbeidet der det må være plass for
spontanitet og endring
• Voksne som inviterer barn til undring
• Barnemøter

Progresjon
Vi skal være opptatt av progresjon, det vil si at barna får oppgaver og opplegg som er tilpasset
deres alder/modning, interesser etc.
Vi planlegger og arbeider slik at hovedtemaene er felles for alle barna i barnehagen men dess
eldre barna blir, dess dypere går vi inn i temaene.
Deler av turer, aktiviteter, samlinger blir gjennomført i aldersinndelte grupper.



I Dravhaug gjør vi det slik:
- Vi har mål og tiltaksplaner på alle barn.
• Bygge videre på det barna kan/behersker
• Snakker med barna før og etter spesielle opplegg
• Temasamlinger/aktiviteter deles ofte inn etter alder(modning)

Barns medvirkning
Medvirkning betyr: assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille en rolle.

Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna
formidler sine synspunkt ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsemessige uttrykk.
Disse følelsemessige uttrykkene må også bli tatt på alvor.

Medvirkning betyr å delta på en annen måte uten å ha det fulle ansvaret alene. Medvirkning skjer med andre ord sammen med andre, i felleskap. Barnet skal være med å påvirke hverdagen sin og kjenne at egen deltakelse bidrar til endring. Medvirkning handler om å delta i beslutningsprosesser, være med å bestemme over hva
som skal skje og hvordan det skal gjøres.

Barnet skal erfare at deres stemme skal bli tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Barns medvirkning er en viktig side ved læring av sosiale ferdigheter. Barnet opererer i en veksel mellom individ og gruppe.



Det er viktig at personalet ”ser” alle barna like tydelig og klarer å gi alle en like klar
stemme. Det er ikke godt for det barnet som ikke blir sett og hørt.

Skal barn i barnehagen få mulighet til å medvirke, betyr det at vi voksne må tørre å
slippe kontrollen.

De skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet i samsvar med dets alder og modenhet.

Vi skal bevisst lytte til barnas diskusjoner/samtaler, for å få greie på hva barna er
opptatt av. Dette gjør det mulig å bygge opplegg og aktiviteter på barnas nysgjerrighet
og interesser – være der barna er.
Barn har ”lov” til å ombestemme seg selv om de i første omgang selv bestemte hva de
ville gjøre.
Barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsarbeidet vårt. Barns medvirkning forutsetter tid.

I Dravhaug betyr medvirkning:
At barna ”får visa kem de e!”
• vi er obs på barnas verbale og nonverbale språk og ”tar tak i”
deres ønsker og behov. Dersom vi ikke forstår, tar vi barnet i
hånda og ber det vise oss fysisk hva de vil.
Jevnlige samtaler med barna om det som skjer i barnehagen/hva de er opptatt av
• Ha ”åpne rom” på planen for å sikre plass til innspill underveis –
legge vårt ”program” til side i for eksempel samlingen fordi
barna kommer innspill som handler om helt andre ting.
• Gjøre barna oppmerksomme på når deres forslag/ønske blir gjennomført
• Barnemøter
• Barnesamtaler – intervju med barn har ingen stor verdi hvis det ikke fører til endret
praksis. Det er refleksjonene, diskusjonene og vurderingene av det innsamlede materialet
som kan gi konsekvenser og føre til endret praksis med mer vektlegging av barns
medvirkning.
• Lar barna være med å lage enkle regler som vi må ha i hverdagen
• Lage emneark med bilder av klær, kropp, leker, aktiviteter og lignende og bruke de
sammen med minoritetsspråklige barn slik at de kan få hjelp til å uttrykke seg før norsk
”er på plass”



Overgang barnehage – skole. Et samarbeid med skolene
Sola kommune har utarbeidet et årshjul for samarbeid barnehage/skole.
Dette innebærer blant annet at: alle barnehager i Sola kommune har
”skolestart” som tema om våren for alle som skal begynne på skolen
til høsten.

Alle barneskoler i Sola kommune arrangerer en (eller flere)
besøksdager for neste års 1.trinn. Det skal fokuseres på trygghet og
forutsigbarhet.

I Dravhaug løser vi det slik:
• Førskoleklubb i barnehagen hele siste barnehageår.
• Vi er med på opplegg som skolen inviterer til.
• Trafikkopplæring
• Ekstra oppgaver/ansvar på avdelingen

Ved slutten av året- i juni, legges det opp til overnatting i barnehagen for gruppen.

Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring

Viten om personalets arbeid og barnas virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling og viktig for å synliggjøre hverdagen i barnehagen. Vi skal dokumentere at vi jobber i tråd med rammeplanens mål og intensjoner og at vi reflekterer over hvordan vi kan styrke kvaliteten i barnehagen.
Gjennom dokumentasjonene ønsker vi også å gi foreldre og andre innsikt i barnehagehverdagen og barnas læringsprosesser.
Dokumentasjonene danner et grunnlag for våre refleksjoner og vil være utgangspunkt for videre planlegging.
Dokumentasjon og refleksjon skal hjelpe oss til å “se” hvert enkelt barn og dermed bedre kunne tilrettelegge for hver enkelt.

I Dravhaug barnehage vil vi dokumentere gjennom bruk av:
- Foto og tekst
- Dagrapport
- Månedsbrev
- Daglige samtaler med foreldrene
- Foreldresamtaler, en om høst og en på våren
- ”Boka mi” - minneperm
- Observasjoner – ”Tras ”og ”Alle med”
- www.minbarnehage.no/dravhaug

Vurdering/evaluering
Vurdering/evaluering er viktig for å kunne fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon.
Barns erfaringer og synspunkt skal inngå i vurderingsgrunnlaget.
• Egne vurderinger som skjer på avdelingsmøter, pedagogisk ledermøter og en større
vurdering hvert halvår
• Foreldreundersøkelser, foreldresamtaler, daglig kontakt
• Tilbakemelding fra barna – bruke primærkontaktgruppene
• Via FAU og SU

Foreldresamarbeid
Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse (henviser til barnekonvensjonen og i
barneloven av 8.april 1981 nr. 7)
To begrep er sentrale i barnehageloven, forståelse og samarbeid, og de dekker ulike sider ved
kontakten mellom barnehagen og foreldrene.

Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i
forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser
utveksles.

Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet skal
drøftes.
Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å
ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet til å følge.

Eksempel på gjennomføring
• Invitere foreldrene til medvirkning: på fellesmøter og kanskje viktigst på
foreldresamtalene
• Barnehagens verdigrunnlag må jevnlig drøftes i foreldreråd og samarbeidsutvalg
• Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn må få mulighet til å forstå og gjøre seg
forstått og det krever respekt, lydhørhet og innsikt fra personalet.
• Ris og ros postkassen i alle garderober
• Vi legger vekt på å få tid til daglig kontakt : vi får i disse situasjonene beskjeder om
foreldrene sine ønsker ang. påkledning, mat, henting etc
• Månedsbrev, med informasjon om hva som er gjort denne måneden, og hva som skjer måneden som kommer.
• 2 foreldresamtaler i løpet av et barnehageår der den første og siste har oppe temaet
forventninger til barnehagen + de forteller om barnet etc + ”mål” for deres barn det
neste halvåret
• Foreldrene kan reservere sine barn å være med på opplegg/aktiviteter som de av
religiøse/kulturelle grunner ikke ønsker barnet skal delta i. Barnet får da et alternativt
opplegg/aktivitet.
• Foreldremøter: dersom flere foreldre reagerer på ”noe”, vil jeg ta dette opp med
personalet for å vurdere om vi bør endre praksis eller om vi fortsetter som før men da
må jeg begrunne hvorfor
• Samarbeid med FAU
• Samarbeidsutvalg
• Gjensidig forventningsdokument
• Flere foreldresammenkomster i løpet av
barnehageåret
• Brukerundersøkelse