St. Olavs hospital

Dårligste sjukehuset jeg har vært pasient hos. Resepsjonen er uhøflig og har svært kort tålmodighet for pasienter som har spørsmål. De legger på telefonrøret og/eller sender deg videre uten oppfølging av spørsmål og unnviker forespørsler. Dette gjelder spesielt ØNH og Nevrologisk. Etter operasjon eller inngrep får man forskjellige og motsiende beskjeder angående både medisinbruk, oppmøtetider, betaling og generelle instruksjoner før og etter legetime, undersøkelse, operasjon osv. De unngår å initiere eller informere om hvor og når jeg skal betale, for å lettere kunne sende ut faktura som inneholder gebyrer som jeg antar avlaster dem for arbeid. De glemmer å sende spørreundersøkelser en skal svare på før en kommer til time eller undersøkelse og har i over fem år skyldt på omstrukturering, datatrøbbel og journalsystemer. De gir feil oppmøtetider og nedprioriterer og/eller endrer legetimer uten å gi beskjed. Dette skjedde sist når jeg skulle fly hjem til jul, hvor de avlyste timen min 2 uker før avreise uten å gi meg ny time. Noe som endte med en juleferie fylt med unødig betennelse. Det er faktisk lov å bytte yrke, uansett alder, når du ikke lenger ønsker å yte minstekravet på jobben din. Hvis du ikke lenger behandler pasienter som mennesker er det et godt tegn på yrkesbytte.

Dette er jo ett av Norges største og mest profesjonelle sykehus, tilknyttet Studentersamfunnet NTNU....litt trøblete å få enkelte medisiner man vet selv vil fungere bra, men det er vel ett resultat av forsiktighetsregler og etterheng fra gammle dager, dette vil nok jevne seg ut over tid....Overlegen der jeg var, opplevde jeg som meget kompetent og profesjonell, men enkelte nyutdannede leger som kom på visitt, overvurderte nokk sin status i Samfundet, og var litt nedlatende, dette fra en pasient med ihvert fall like lang utdanning og som har hatt, i rang, høyere stillinger i feks Shell og Statoil....men det bryr vi ikke oss om, de kusker vi bare ut av rommet og håper på bedre visitt av andre neste gang

Har opplevd St.Olav fra 1971 og fram til 2022. 1ste behandling var skuddsår i arm fra rekyl med spikerpistol, prima behandling. 2dre var blindtarmen i 2006, primaa behandling. Hjerteinfarkt i 2015, super behandling. Nytt hjerteproblem 2022, super behandling. 12 desember 2022 ble jeg operert for svulst på ene nyra, super behandling. Har alltid opplevd St.Olav som et sykehus med høy kompetanse, dyktige leger, sykepleiere, i det hele trivelige dyktige ansatte. Det som var nytt nå er at jeg hjemme kunne gå inn på min helse helseplattformen å lese om alt som er blitt gjort og prøvene som ble tatt, et stort fremskritt. Nå vet jeg at fastlegen min også er oppdatert. Har tidligere opplevd at legen min ikke var oppdatert. Gladmelding fra kirurgen på tlf. 19.desember, svulsten var godartet

Som pårørende til kreftpasient må æ skryt av personellet på sengepost M3. Fikk tilbud om å komme å være der..Alle er hyggelige og imøtekommende.

Flott opphold med hensyn til personale og medisinsk oppføling, men man kunne kanskje vente at pasienten fikk en seng som var vasket fri for blod fra forrige pasient, en toalettskål som var hvit og ikke brun, og at i alle fall delere av badet ble vasket en gang i løpet av den uken som pasienten var der. Hygienen er helt forkastelig.

Når jeg fikk min første frokost brødet var muglrt så skulle jeg ha lett kost ikke spør får stekt egg med smør så ble de visitt hadde betegnelse i maven etter en galedblæra operasjon på Namsos sykehus der ble jeg lakt i kunstig koma men minføste visit her kom det en lege rev av kompresser og tok en finger i navlen min og vred rund

Fantastisk oppfølgning fra start til slutt. Utrolig flinke sykepleiere og leger på klinikken for hjertemedisin.

Nytt og fint sykehus.

Del 2/2, måtte bruke en annen gmail, del 1/2 er med lolla lalla Jeg fikk beskjed av foreldrene mine å ringe tilbake til legevakta, så jeg gjorde det klokken12.04. jeg ventet i telefon kø en god stund før den samme damen til slutt svarte og hun var ikke noe hyggeligere denne gangen. Jeg forklarte at smerten min var for stor til å vente på prosessen med å bytte fastlege og ringe inn og få time. Hun spurte om jeg hadde byttet fastlege og jeg svarte nei. Deretter fortsatte hun med «du får sette inn litt innsats og bytte fastlege, også får du bestille time hos fastlegen». På det punktet hadde jeg mye smerte og følte meg ikke forstått så jeg forklarte at jeg har satt inn nok av innsats og har gått hele veien frem og tilbake fra legevakta med smerte og klarer ikke å sitte og vente mer, hun fortsatte med å si «gå og ta smertestillende også bytter du fastlege», jeg spurte om hvor jeg får tak i det og fikk svar «på butikken» med en frekk stemme. Jeg var veldig fortvilet på dette punktet og brøt ut i tårer mens jeg prøvde å forklare hvor mye det hastet og hvor smertefullt det var, og midt i setningen min la hun på telefonen. Jeg følte meg misforstått, utrygg, og hjelpesløs. Hele samtalen snakket hun med en frekk tone, og ingenting var betryggende. I tilegg til smerten jeg hadde, hjalp det ikke med en frekk og uprofesjonell dame i telefonen. Jeg snakket med en vennlig tone, enda hun var veldig frekk. Jeg var veldig lei meg og utslitt av alt. Jeg byttet fastlege og ventet i et par timer med mye smerte, før jeg ringte en siste gang etter å ha snakket med foreldrene mine nok en gang. Den tredje gangen jeg ringte var klokken 17.26, og endelig tok en ny dame opp telefonen, hun var veldig hyggelig og betryggende å snakke med. Hun hjalp meg og skaffet meg time 18.20 uten fortvilelse. Jeg følte meg endelig trygg på at det skulle bli bedre. Etter å ha ankommet legevakta ble jeg sendt videre til en ny lege etter en konsultasjon med den første legen. Jeg ble tatt med til å ta blodprøver og andre tester før jeg ble sendt til lege nr.2. Begge legene var hyggelige og profesjonelle, spesielt lege nr.2 var veldig betryggende. I tillegg var sykepleieren som var der med lege nr.2 utrolig betryggende og beroliget meg veldig, de var begge veldig dyktig. Lege nr.2 forklarte at jeg har sykdommen som heter hydrosadenitt suppurativa, noe jeg aldri har fått vite før fra noen legerjeg har vært hos tre leger angående dette, og hadde flere tidligere tilfeller av samme problem. Han tømmet klumpen for byll som gjorde at jeg følte meg mye bedre og smertefri. Takket være den siste dama i telefonen,de dyktige legene og sykepleierne har jeg det bedre og kan fortsette dagene mine smertefritt, men jeg glemmer fortsatt ikke hvor uhyggelig og lite med-menneskelig damen fra den første telefonsamtalen var. Og det er ikke greit å behandle mennesker som søker etter hjelp på den måten, det er viktig å møte dem med forståelse enten man har kapasitet til å ta dem inn med det samme eller ikke. Det er en riktig måte å snakke på til pasienter, og det er veldig viktig med tanke på at det kan gjøre situasjonen mye verre for pasienten. Jeg håper denne anmeldelsen blir tatt på alvor, og at det blir gjort noe med, for jeg vil ikke at noen skal gå gjennom det det jeg gikk gjennom. Jeg har forståelse for at det er flere som venter i kø til legevakta og i telefonen, men hun jeg snakket med trenger å forstå at hun har en viktig jobb, og det er viktig at hun gjør pasientene trygge og behandler dem riktig. Og det er alltid en riktig måte å snakke på. Jeg har lest tidligere anmeldelser og ser at dette er et gjentakende problem, så jeg håper det blir gjort noe med dette, så opplevelsen til pasientene fremover blir bedre!

Del 1/2Del 2/2 ere med kontoen lola lalla, siden den ble for lang Hendelsen skjedde 10.09.20. To dager tidligere08.09.20 oppdaget jeg en øm klump med byll i, som jeg hadde fått mellom endetarmen og kjønnsorganet, og den ble større etter hver dag. Den 10.09.20 var den blitt såpass stor at jeg ikke klarte å gå, ligge, eller sitte uten smerte. Natt til 10.09.20 fikk jeg lite med søvn på grunn av smerte. Klumpen gjorde det vanskelig for meg å gå. Legevakta er 10 minuttar gangavstand unna der jeg bor. Til tross for smerten gikk jeg sakte bort til bussholdeplassen, og tok bussen til neste stopp som var studentersamfunnet. Derfra gikk jeg med mye smerte bort til legevakta og var fremme 30 minutter etter at jeg dro hjemmefra. Da jeg kom frem fikk jeg beskjed om at jeg må ha forhåndsbestilt time for å komme innnoe som er forståelig pga den pågående pandemien. Jeg sto utenfor legevakta og ringte inn for å bestille timerundt klokken 11.10, og jeg har aldri opplevd maken til en frekk dame i telefonen. Hun var verken tålmodig med meg som står i smerte og har gått helt til legevakta på egen hånd, ikke har hun medfølelse og heller ikke noe form for vennlighet i talemåten. Jeg som nylig flyttet til Trondheim som student, har fortsatt min fastlege i Oslo, og får beskjed om å bytte fastlege, deretter ringe inn å høre om de har time hos fastlegen, og evt ringe tilbake til legevakta dersom jeg ikke blir tatt inn i løpet av månedsskifte, som er 20 dager etter, der det forventes at jeg skal holde ut med denne smerten som jeg verken får gått med, sittet med, eller sovet med. Jeg gikk deretter hjem igjen sakte for å unngå mest mulig smerte. Jeg ringte hjem til foreldrene mine, som var veldig fortvilet som vet hvor ille denne smerten er ettersom jeg har det samme problemet tidligere. De var fortvilet over å ikke kunne hjelpe meg og være der med meg, men i stedet flere timer unna meg. Det er ikke så gøy å flytte langt unna venner og familie og forvente at det skal gå bra også ikke få hjelpen man trenger, og ikke vite hvem man skal gå til når man er helt alene i en helt ny by.

Veibeskrivelse til St. Olavs hospital med offentlig transport

---