Stiftelsen Espeland Fangeleir

Info

Espeland fangeleir vitner om andre verdenskrigs grusomheter, Stiftelsen ønsker at leiren skal bli en læringsarena for demokrati, og menneskerettigheter

Historie

Av de flere hundre fangeleirene som ble etablert på norsk jord under andre verdenskrig, finnes svært få fysiske levninger - som brakker og andre leirbygninger. Anlegget på Espeland er sannsynligvis det mest intakte leirlandskap i Norge og trolig i Europa fra denne tiden,. Leiren anses derfor å ha unik krigshistorisk verdi.
Stiftelsen Espeland fangeleir driver et museum i leiren. Hvert år får vi besøk av mange ungdomskoler som får omvisning og blir undervist i okkupasjonshistorie.



Forskning har vist at minst 470 fangeleirer ble bygget i Norge under krigen, Våren 1942 begynte man å bygge Polizeihäftlingslager Espeland for å avløse Polizeihäftlingslager Ulven som Wehrmacht hadde bruk for til annet formål.

De første fangene flyttet inn i januar 1943. På Espeland satt totalt 2100 fanger. Maksimumsbelegget var rundt 250. Fangene kom stort sett fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Rundt en tredel ble sendt videre til Grini og Tyskland. Transporten østover gikk med tog fra Espeland stasjon, som på folkemunne ble kalt «en stasjon på vei til helvete».

Espeland fangeleir minnet om konsentrasjonsleirene på kontinentet og var en del av nazistenes store system av leirer over hele Europa. Leiren var bygd opp med lange brakker ved en appellplass. I hvert hjørne sto et vakttårn og hele området var omkranset av et dobbelt piggtrådgjerde.

Leiren fikk rykte på seg for å ha milde forhold. Men på grunn av ryktene ble det i desember 1944 innført et nytt reglement i leiren og i februar 1945 ble leirledelsen byttet ut. Tross dette var det kun ett rapportert rømningsforsøk.

Etter frigjøringen oppsto det et behov for internering av folk mistenkt for landssvik. Medlemmer i Nasjonal Samling, folk som hadde jobbet for tyskerne og kvinner som hadde forbindelse med tyskerne ble arrestert. De fleste ble satt fri i løpet av sensommer 1945. Noen ble dømt til fengselsstraffer som senere ble omgjort til tvangsarbeid. Frem til 1948 satt nesten 400 fanger i Espeland tvangsarbeidsleir.

Forholdene var relativt rolige i leiren og det var få rømningsforsøk. Én episode ble riktignok svært godt kjent: Den 3. juli 1947 lyktes det fire innsatte å komme seg til Argentina med skuten Solbris.

Da krigen sluttet i 1945 var 400 000 tyske soldater og offiserer stasjoner i Norge. I tillegg var det 8 – 9 000 andre tyskere her, derav 900 som tilhørte Gestapo. Soldater og vanlige offiserer returnerte til Tyskland i løpet av 1945. De som hadde utført krigsforbrytelser ble fengslet og stilt for retten i Norge.

I 1948 ble det bestemt at Espeland leir skulle huse alle tyske krigsforbryterne som fortsatt sonte i Norge. 59 tyske krigsforbrytere ble plassert i leiren; her satt Wilhelm Wagner, ansvarlig for utsendelsen av rundt 700 jøder i 1942, her satt en av kommandantene fra Grini og sentrale gestapister fra Veiten, Arkivet i Kristiansand og Misjonshotellet i Trondheim. Den 20. november 1951 forlot de siste fangene leiren. Da var tiden over som fangeleir etter nær 9 år med 3 forskjellige fangegrupper

Den 1. april 1952 ble Espeland fangeleir avviklet og overtatt av Sivilforsvaret. Det ble etablert en fjernhjelpkolonne med over 700 mann. De ble opplæring og hadde øvelser i leiren. I de følgende årene var det stor aktivitet i leiren og det ble regelmessig holdt kurs i overlevelse ved atomangrep. I 1989 brøt sovjetunionen sammen og den kalde krigen gikk over i historien. Sivilforsvaret fikk nye oppgaver og fjernhjelpkolonnen ble lagt ned i midten av 1990 årene. Da falt behovet for leiren bort.

I 1997 ble leiren lagt ut for salg. Noen ildsjeler tok opp kampen for å bevare leiren og fikk stoppet salget. Den 13. januar 2000 ble Stiftelsen Espeland Fangeleir etablert. Stiftelsen er en frivillig organisasjon som fortsetter arbeidet med å bevare leiren. Man ønsker å formidle fangebehandling og fredsarbeid.. Stiftelsen har etablert et museum i leiren og driver undervisning av kommende slekter.