Vindveggens målsetning er å produsere arkitektur av meget høy kvalitet, innenfor en likestilt vektlegging på økonomisk, sosial og økologisk bærekraft.
Navnets opprinnelse:
I begynnelsen av forrige århundre ble det satt opp et tregjerde på omlag 650 meter på Svelle, mellom Øya i Fet og Rælingen. Ved normal vannstand raget gjerdet opp mot fire meter over vannspeilet.
Ved lensene i Fetsund foregikk det fra 1861 til 1972 utsortering av tømmer som skulle til sagbruk i nordre del av Øyeren. Mye av tømmeret gikk til impregneringsverk, cellulosefabrikk og sagbruk langs Nittelva i Lillestrøm. Tømmeret ble soppet (buntet) ved lensene og slept over Svelle til Lillestrøm. Skipsleden fulgte djuprenna, det såkalte "dampbåtdjupet", langs Rælingsland.
Det var på det meste store tømmerkvanta som skulle til Lillestrøm, slik at soppene måtte mellomlagres i Vestvollen. Dette var et område på vestsiden av Øya i Fet som lå svært utsatt til for vind fra nord/nordvest. Kraftig vind og bølger kunne skape problemer for soppene som lå lagret i påvente av videreforsendelse. For å skjerme for vinden ble Vindveggen bygd omkring tidsrommet 1909 til 1913.
Veggen har egentlig to navn. Fetværingene kalte den Vindveggen, og lillestrømlingene Stormgjerdet.
Byggverket besto av en 650 meter lang rekke av nedslåtte stokker. Stokkene sto helt inntil hverandre og var slått 3-4 meter ned i sandbunnen. For ca. hver femte stokk var det slått en pål som raget ca. 4 meter over bunnen. Totalt kunne det dreie seg om ca. 4000 stokker.
Til de lange pålene ble det festet tre lengder med planker (ca. 2x5 tommer) som spikerslag. Til spikerslagene gikk det med til sammen ca 2000 meter. Til spiker slagene ble det igjen festet 3 meter lange bord som tilsammen dannet en vegg på omtrent 2000 kvadratmeter.
Vindveggen ble reparet og holdt vedlike til midten av 1960-åree. Siden overtok forfallet. Byggverket er for lengst revet, men om våren og ved lav vannstand kan man fortsatt se et langstrakt søkk i bunnen der Vindveggen har står.
Ved arkivet til Fetsund Lenser ligger det en meget detaljert skisse av Vindveggen, utført av Ole M. Spigset 1941. Ut fra siktelinjer i forhold til kirkene i Fet, Rælingen og Skedsmo, samt skorsteinen ved Tuen Bruk, har han angitt den nøyaktige beliggenheten. Takket være Spigset og flere fotografier er denne delen av fløtningshistorien ved Fetsund lenser bevart.
Legg til dette kortet på nettstedet ditt;
Vi bruker informasjonskapsler og annen sporingsteknologi for å forbedre din nettleseropplevelse på nettstedet vårt, for å vise deg personlig innhold og målrettede annonser, for å analysere nettstrafikken vår og for å forstå hvor våre besøkende kommer fra. Personvernregler