Voldsløkka

Trivelig park med flere fotballbaner, gjerne volleyball nett om sommeren, liten lekeplass og en god stort sett flat løype rundt som passer både løpende og gående. Ikke så lett å se midt på vinteren da hehe.

Parken er hovedsakelig brukt for idrett, men utleies også til større event, som bl.a konserter, og ved dette kan jeg legge til at plassen rommer gode 60.000 mennesker Eminem konserten. Enormt mye plass, oversiktlig område. God lyd. Buss går rett ved!

Kaldt og vått på søndag kveld 16/10. Brrr... Ble skikkelig våt på beina.

Fin park. Godt å jogge her

Helt allright anlegg. Flere baner en liten spasertur fra hverandre som gjør det uoversiktlig å vite akkurat hvor man skal. Rådet er å være tidlig ute slik at man har tid fil å nå riktig bane tidsnok. På banen vi endte på så dekket gressetbra ut, men fasiliteter som "innbytterbu" var fullstendig ramponert, ingen garderobefasilitet tilgjengelig ved banen hvilket er veldig dumt i pausen, i mars temperatur når man er gjennomsvette. Her er det rom for forbedring. Flotte rekreasjonsområder ellers....

Stort og fint område i Oslo hvor man drive med alt fra løping, amerikansk fotball, tennis, sand volleyball pg annet sprell der man trenger mer plass. Kan anbefales på det sterkeste.

En herlig park nord i Oslo med masse folk både sommer- og vinterstid. Fotball, skigåing, løping eller bare å sole seg i gresset.

Stort og flott idrettsanlegg. Omgivelsene rundt byr på mange muligheter. Videre opp i marka med buss eller gange langs Akerselva. Buss til sentrum og de fleste steder i Oslo. Skaff deg ruterkort eller app og du kommer deg rundt. Oktober var en nydelig fargerik måned. Vi nesten badet i høstløv fra fargesprakende lønnetrær.

Navnet Voldsløkka kommer fra en overrettsprokurator ved navn N.E.R. Wold, som leide et jordstykke under gården Bjølsen i år 1780. Ifølge Oslo byleksikon kan bebyggelsen på Sagene spores tilbake til 1300-tallet. Sagene var en liten sagbruk- og industriarbeiderlandsby ved en av hovedveiene inn til byen, noe som gjorde området til et viktig knutepunkt fra 1600-tallet og i de påfølgende århundrene. «Etter Christianias grunnleggelse forsøkte Kongen og byens myndigheter å få mer bosetting på Sagene. Folk som hadde slått seg ned på Grønland, nedre Vaterland og i Piperviken, skulle enten flytte inn i byen under festningen, eller opp til Sagene.» På slutten av 1800-tallet båndla jernbanen tomtegrunn til en mulig toglinje mellom Øst- og Vestbanestasjonene via Grefsen. Sporet kom aldri, men planen hindret annen utbygging og sikret dermed plass for Voldsløkka, slik vi kjenner den i dag. Turveien som går tvers over Voldsløkka følger et påtenkt sporområde for tog. I dag preges Sagene ikke lenger av små trehus, men av boligblokker. Utbyggingen av Bakkehaugen startet i 1933, etter fradelingen av tomter fra gården med samme navn. Mellom Sagene og Bakkehaugen ligger Voldsløkka, opprinnelig som en del av Bjølsen gård. Voldsløkka er i dag et viktig senter for Osloidretten, og det var Oslos varaordfører fra 1945 til 1948, Rolf Hofmo, som sørget for tilretteleggelsen av idretten på Voldsløkka og en del andre grøntarealer i Oslo. Han mente at idrettens formål var folkehelseidealet – at idretten var et ledd i strevet for å skape «det sunne mennesket». Hofmo knyttet dette idealet sterkt til arbeiderklassens frigjøring. Hans tanke var at dersom idretten skulle tjene folkehelsen måtte den rekke ut til alle og være allsidig. I 1956 la Plan-og anleggskontoret i Oslo kommune frem en plan der idretten ble presentert som en viktig samfunnsfaktor, «et sosialpolitisk spørsmål». Alle skulle «ha høve til å ta aktiv del i idretts- og bevegelseslivet». For å nå målet kunne ikke kommunen bygge dyre anlegg for de få, et nytt prinsipp skulle brukes. Kommunen skulle drenere store areal og så dem til med gress. Deretter skulle det stikkes ut banefelt. Slik ble Ekebergfeltet til i 1947 og senere fulgte Voldsløkka og Valle-Hovin. Ved denne politikken ble byens idrettsareal i løpet av 1950-årene tidoblet. Jernbanens båndlegging av Voldsløkka-arealet, og Hofmos og Oslo kommunes arbeid for folkehelsen, var altså hovedårsakene til at Voldsløkka fortsatt er et stort planert område med gress og idrettsbaner mellom Sagene og Bakkehaugen. Voldsløkka stadion var fotballaget Skeids hjemmebane i mange år, men tilfredsstiller ikke lengre kravene som fotballforbundet setter for spill i de øverste divisjonene. Stadionet tar cirka 4000 tilskuere. Voldsløkka er også betegnelsen på banens nærområde som består av friarealet som i hovedsak ligger mellom Stavangergata, Uelandsgate og Biskop Heuchs vei. Dette brukes av mange voksne og barn i bydelen, og også av Bjølsen skole. Stien rundt Voldsløkka er 1460 mete. For strøket i Oslo, se Voldsløkka. Voldsløkka ble åpnet for eliteseriespill søndag 2. mai 1999. Det var Fritz Huitfeldt og Åse Kleveland som foretok den høytidelige åpningen. Åpningskampen gikk mellom Skeid og Strømsgodset 4-0. Voldsløkka er ikke godkjent som hjemmebane i 1. divisjon fotball for herrer, dermed måtte Skeid spille kampene i 2007-sesongen på Bislett. Like ved Voldsløkka ligger Bjølsenfeltet, et område som rommer flere gressbaner samt en kunstgressbane.

Stooooor åpen plass med plass til alle.... Jeg er der ofte fordi det er en av de største åpne stedene i selve Oslo. -Å det bør en ha for å gjøre hva jeg gjør. Jeg flyr drone. En, for meg, en altoppslukende interesse jeg har hatt i flere år. Å Voldsløkka er åpent i den forstand at det er bare en slette uten kuperinger, trær eller andre hindringer. Dette gjør stedet egnet til ballsporter og andre idretter og lignende som krever mye plass...