Ytterøy

Historie

Ytterøy er ei øy i Trondheimsfjorden med ca. 500 innbyggere, fra 1837 til 1964 en selvstendig Ytterøy kommune. En del av Levanger kommune siden 1964.Ytterøy ligger midt i indre Trondheimsfjorden. Øya er ca. 13,5 km lang og 4,3 km bred på det bredeste. Den har et areal på. Terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig skifer som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora. Høyeste topp er Korshylla på 215 moh. Kommunikasjonsmessig er øya bundet til kommunens administrasjonssenter med en halvtimes fergereise.Ytterøyningene har til alle tider livnært seg av jordbruk og fiske. Det er i dag ca. 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser. Kulturlandskapet blir ikke brutt av store, trafikkerte veier, jernbane eller tung industri. Utredningen Verneplan for Kulturmiljø i Nord-Trøndelag har prioritert Ytterøy som et av de mest verdifulle kulturmiljøområdene i fylket. Prioriteringene er gjort på basis av biologiske og kulturhistoriske verdier.I tillegg til granskog, består skogsmark av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor rådyrstamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig tilleggsnæring for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca. 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket stokkand, ærfugl, hettemåke, fiskemåke og teist.