Den norske Tibet-komité

Info

DnTk er en organisasjon som er dannet for å arbeide for tibetanernes rettigheter og mot kinesisk okkupasjon og undertrykkelse i Tibet.

Historie

Den norske Tibet-komitéen (DnTk) ble stiftet våren 1989 og er en medlemsorganisasjon. DnTk er en partipolitisk uavhengig, landsomfattende organisasjon som er dannet for å arbeide for tibetanernes rettigheter og mot kinesisk okkupasjon og undertrykkelse i Tibet. Den norske Tibet-komité støtter aktivt kampen for menneskerettigheter i Tibet, det tibetanske folks rett til selvbestemmelse og setter søkelys på den økologiske situasjonen i regionen. Komiteen skal også arbeide for å gjøre den tibetanske kulturen kjent i Norge. Den norske Tibet-komité støtter tibetanernes ikke-voldelige linje/kamp.

Norge og nordmenn har fått en spesiell stilling blant tibetanere etter at deres religiøse og politiske leder, Dalai Lama, i 1989 mottok Nobels fredspris. Flere av de tibetanerne som kom til Norge på 60-tallet, bor her fortsatt, og de er aktive i komitéen. Våren 1996 begynte radiostasjonen Voice of Tibet med sendinger til Tibet, og Norge har igjen styrket sin posisjon i tibetanernes bevissthet.


Tibet ble okkupert av Kina i 1950, og tibetanernes situasjon blir stadig forverret. Grunnleggende menneskerettigheter brytes, og den rike tibetanske kulturen står nå i fare for å bli utslettet.

Medlemskap er åpent for enkeltpersoner med familie og organisasjoner som støtter Den norske Tibet-komites formål og som betaler kontingent. Som medlem får du også tilsendt Tibetkomiteens medlemsmagasin 2 ganger pr. år. Ta kontakt på [email protected] om du ønsker å bli medlem.
-------------------------------------------------------------------
KORT OM TIBET:
Siden 1951 har Tibet vært innlemmet i Folkerepublikken Kina. Den tibetanske regjering fortsatte likevel å fungere frem til oppstanden i Lhasa og Dalai Lamas flukt til India i 1959.
I 1965 ble Den Tibetanske Autonome Region (TAR) opprettet med Lhasa som hovedstad. TAR omfatter det vestlige, det sentrale og deler av det østlige Tibet. Nordøst-Tibet ble etter 1951 omdannet til den kinesiske provinsen Qinghai, og storparten av det østlige Tibet ligger i provinsen Sichuan. Tibetanerne i disse provinsene bor i såkalte "autonome fylker". Det finnes også tibetanske befolkninger i provinsene Gansu og Yunnan.

Kineserne dominerer - enten tallmessig eller gjennom sine posisjoner - administrasjon og rettsvesen i alle områder der det bor tibetanere.

Sosiale forhold
Tibet tilhører den fattigste delen av Folkerepublikken Kina, og er også den delen som har høyest analfabetisme og spebarnsdødelighet.
Den massive innvandringen av kinesere til Tibet har ført til at tibetanere allerede er en minoritet i alle byer i TAR. Den kinesiske innvandringen har resultert i:

- Svært høy arbeidsledighet blant tibetanerne, spesielt i byene
- Diskriminering av tibetanere mht. skolegang og helsetjenester
- Fortrengning av det tibetanske språk i forvaltning, skoler og dagligliv
- Press på naturressurser, spesielt skog, dyrkbar jord og vannressurser

Menneskerettigheter
Tibetanernes grunnleggende menneskerettigheter er konsekvent blitt brutt siden Kinas invasjon i 1950. Ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og trykkefrihet er ukjente begreper i tibetanernes hverdag.
Arrestasjoner, fengsling på politisk grunnlag og tortur er meget utbredt i Tibet. Amnesty International utga i 1992 og 1995 rapporter om forholdene i Tibet, der det fremgår at de foregående årene hadde vært preget av vilkårlige fengslinger og omfattende bruk av tortur, også mot kvinner og barn. Det meldes om flere tilfeller av dødsfall under forvaring og om drap av ubevæpnede demonstranter. Det meldes også om inngrep overfor gravide kvinner i form av tvangsaborter og tvangssterilisering.

Natur og miljø
Med de høyeste fjell i verden, et vidstrakt høyfjellsplatå, skogkledde elvedaler og kildene til Asias store elver, utgjør Tibet et unikt og samtidig svært sårbart naturområde, med tusenvis av stedegne plante- og dyrearter.
Balansen mellom natur og kultur som tibetanerne har opprettholdt gjennom århundrer er blitt uopprettelig skadet av den kinesiske okkupasjonen. De vidstrakte skogområdene i det sørlige og østlige Tibet er i ferd med å bli rasert. Tømmeret transporteres til Kina på lastebiler. Gjenplantning og foryngelse av skogen har vært minimal. Resultatet er enorme erosjonsproblemer.

Mange av Tibets dyrearter er truet med utryddelse fordi deres leveområder er ødelagt, eller gjennom hensynsløs jakt. Organisert jakt på truede dyrearter tilbys av myndighetene til rike amerikanske og europeiske turister som gjerne betaler store summer for slike trofeer. Det pågår dumping i Tibet av giftig og radioaktivt avfall, og det er utplassert kinesiske atomvåpen flere steder i Tibet.

Tibetanere i eksil
Etter oppstanden i Lhasa i 1959 flyktet titusener av tibetanere til India og Nepal. I Vesten er det fremfor alt i Sveits og USA at det er større grupper av tibetanere.
Under ledelse av Tibets statsoverhode, Dalai Lama, har eksilsamfunnet skapt en demokratisk styreform, med en folkevalgt nasjonalforsamling og en parlamentarisk styrt regjering. Skoler, helsetjenester og uoffisiell representasjon i en rekke land organiseres av den tibetanske eksilregjeringen, som har sitt sete i den lille fjellbyen Dharamsala i det nordvestlige India.
Hvert år kommer det flere tusen nye flyktninger fra Tibet til India, hovedsakelig via Nepal. Mange er munker og nonner som søker å unnslippe fra forfølgelse fra de kinesiske myndigheter i Tibet. Andre er barn og ungdom som håper på skolegang i de tibetanske skolene i India.