Frihetsprosjektet

Info

Forsøksgymnaset i Oslo er et av de meste spennende eksperimenter i norsk historie. Hvorfor er det fortsatt så viktig for så mange?

Historie

I 1967 skjedde det noe spesielt i norsk historie, for ikke å si i verdenssammenheng. Fire gymnasiaster som var lei av den autoritære undervisningsformen i den normale skolen allierte seg med lærer Mosse Jørgensen for å lage et fritt, demokratisk og elevstyrt gymnas: Forsøksgymnaset i Oslo (FGO). Det manglet hverken på lærere eller elever som ønsket det samme. Det første året fikk FGO tilholdssted på Tøyen skole, og statsstøtte til prøvedrift. Men så tipset politiet regjeringen om at det kunne forekomme hasjrøyking på skolen. Den daværende Kirke- og undervisningsministeren gikk plutselig inn for å stenge skolen. Han unnlot å oppgi grunnen til det, utover at han var ”skuffa og vonbroten”. Dette ble et stående munnhell, men skolen overlevde. Driften fortsatte fram til 2004, på ulike adresser og med ulike elever.
Opprettelsen av FGO vakte ikke bare norsk, men også internasjonal oppsikt, og inspirerte til at det ble Experimentgymnaset i Gøteborg og Det frie Gymnasium i København, begge opprettet i 1970. Sistnevnte eksisterer fortsatt i dag.
Mange FGOere opplevde at de lærte noe livsviktig: At når lysten og egenviljen til å lære er der, så går du gjennom ild og vann for å finne ut av det. En viktig ting som sto sentralt på FGO var læring av demokratiske prosesser. At det var viktig å tilegne seg egenerfaring, gjøre seg opp en mening og stå for det man mente. En annen læreprosess i forhold til demokratisk prosesser var psykologiske spill der man ble bevisst hvilke roller man kunne ha i forhold til gruppedynamikk og hvilke konsekvenser dette fikk for eksempel i diskusjonssammenhenger. FGOs lærerne søkte også demokratiseringsprosessen i undervisningen ved å gi oppgaver som gjorde at elevene måtte finne frem til kunnskap selv.

Forsøksgymnaset ble for mange av de som gikk der et ”frihetsprosjekt” som varte livet ut. Andre fant sitt livs ”kall” der, og en varig trang til å ”sosialisere sine behov”. Det vil si å dele det man synes er viktig med flere enn bare de nærmeste, og et ønske om å være en del av samfunnet på den ene eller annen måte. Hvor har dette egentlig ført dem? Og i hvilken grad sparket erfaringene fra FGO dette i gang? Og hadde FGO noe som skolene i dag har mistet?