Oslo byarkiv

Historie

Oslo byarkiv er Oslo kommunes arkivmyndighet og arkivdepot. Institusjonen ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i Maridalsveien 3 ble åpnet i september 1999.OppgaverByarkivet bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Til sammen oppbevarer Byarkivet over 19 000 hyllemeter med papirarkiver fordelt på ca. 1000 enkeltarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca. 700 000 fotografier. Materialet er hovedsakelig fra 1837 og fram til de siste tiår av 1900-tallet. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1500-tallet. Noe materiale stammer også fra de siste tiår. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. På lesesalen kan brukere bestille kildemateriale og grave fram sin egen eller nabolagets historie og sette sammen nye historier. Kanskje kan man finne nye svar på gamle spørsmål eller finne svar på spørsmål ingen har stilt før.Oslo byarkiv formidler kunnskap om Oslos historie og gir ut Tobias som er et tidsskrift for oslohistorie. På nettsidene kan du søke i Tobiasartiklene og i fotodatabasen og andre databaser. Her presenteres også blant annet institusjonens arkiver, byhistorisk stoff, utstillinger og stoff for skoleelever.Sentrale kilder og arkiverOslo byarkiv har årlige folketellinger fra 1899 til 1954. De eldste tellingene er mikrofilmet og også noen adressebøker. Tellingen for 1923 for Oslo og Aker er nå digitalisert og lagt ut på Digitalarkivet. Slekstforskere kan dessuten på lesesalen dra nytte av de årlige folketellingene (med unntak av statlige tellingsår) som finnes i Oslo byarkivs magasiner. Branntakster og byggesaksarkiv gir gode innganger til eiendomshistorien, samtidig som Oslo byarkivs mange skolearkiver gir en bit av byens sosialhistorie. I tillegg kommer alle de store rådmannsarkivene som sammen med de kommunale aktstykkene (saker behandlet i bystyre og formannskap) er hovedinngangene til hvordan Norges hovedstad har blitt styrt og har utviklet seg.