Gjestestuene på Norsk Folkemuseum

Historie

Gjestestuene selskapslokaler på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo ble tegnet av arkitekt Magnus Poulsson i 1917. Bygningen er oppført i den nasjonalromantiske stilen som var populær på begynnelsen av 1900-tallet. Selskapslokalene fungerte i mange år som museets restaurant, og gjenåpnet i 2005 dørene etter en omfattende restaureringsprosess. I dag leies stedet ut til en rekke formål, som julebord, sommerfester, konferanser og bryllupsfeiringer.Gjestestuene huser fire distinkte rom; Østerdalsstua med blyglassvinduer og tømmerpanel, Folkestuen med staffert panel i treverk og rustrøde toner, Den Blå Peisestue med håndmalte vegger malt med de fem sanser, og Festsalen i andre etasje med håndmalte blomstertapeter i lyse farger. Et moderne kjøkken er også etablert i bygningen. Gjestestuene ligger med utsikt til Norsk Folkemuseums stavkirke fra 1200-tallet og gamle tun på museet.HistorieFør Gjestestuene ble oppført i sin nåværende form i 1917 – 1920, lå museets tidligere spisested, Folkemuseets Gjæstgiveri, på samme sted. Materialene som ble brukt for å reise dette bygget var gjenbruk fra verdensutstillingen i Paris i 1900, hvor arkitekt Peter Andreas Holger Sinding-Larsen (1869-1938) fikk oppført Den Norske Paviljong. Gjæstgiveriet ble oppført en gang rundt 1910, og i 1917-1920 ble det påbygget og omformet slik bygningen fremstår i dag. Svalgangssøylene som gir bygningen sitt distinkte ytre preg, er altså gjenbruk av materialer fra verdensutstillingen i Paris i 1900. Det samme er mange av bygningselementene i rommet Østerdalsstua.De håndmalte tapetene i Festsalen på Gjestestuene ble malt av dekorasjonsmalerne Ole Dørje Haug(1888-1952) og Finn Carl Trescow Krafft. (1895-1967) Tapetene består av monogrammer og buktende blomsterranker, fugler, vaser og bånd i sjatteringer av rødt, blått og grønt på en grålig lys bunn. Rester etter lignende eldre tapeter finnes i Norsk Folkemuseums magasiner, og dannet utgangspunktet for dekorasjonene i Festsalen.